Katarinahospitalet
Katarinahospitalet er, så vidt vi vet, det første sykehuset i Bergen. Det ble oppført ved Sandbro under Håkon Håkonson i første del av 1200-tallet, men brant ned allerede under bybrannen i 1248. Anlegget ble gjenreist i Vågsbotn i 1266 og eksisterte videre som leprahospital, fattighus og hospital for andre syke helt fram til 1771.
Det som mest sannsynlig er restene av det første Katarinahospitalet ligger i Dreggen vis a vis Bryggens museum. Steinruinene ble gravet ut i 1971-73, men utgravningsstedet ble først ferdigstilt i 2004. Hospitalet var knyttet til det kongelige kapellet Katarinakirken. Det var Håkon Håkonson som reiste hospitalet, og det var tidlig ment som pleieanstalt for spedalske. Dette var vanlig i europeisk middelalder – de første hospitalene huset de spedalske, og disse hadde tradisjonelt en sterk tilknytning til kirkerommet. Både kirken og hospitalet ble ødelagt av bybrannen i 1248. Begge ble gjenoppbygd i Vågsbotn under Magnus Håkonson i 1266, omtrent der vi finner Kong Oscars gate 44 i dag.
Katarinahospitalet var opprinnelig et hospital for syke menn, senere ble det omtalt som hospital for de spedalske. En annen tilsvarende institusjon er Allehelgens hospital som ble reist i 1266 i tilknytning til en nybygd Allehelgens kirke i Vågsbotn. Katarinahospitalet blir omtalt som et leprahospital (ospitale leprosorum), og Allehelgens hospital blir omtalt som hospital for fattige (ospitale pauperum). I 1276 ble disse to stiftelsene slått sammen, og begge fungerte videre som fattighospitaler – Katarinahospitalet for 20 kvinner, og Allehelgenshospitalet for 30 menn. Her skulle de fattige få husrom, mat og klær.
Fra 1500-tallet ble Katarinahospitalet drevet av Det Tyske Kontor som fattighus "for gamle og unge, gifte og ugifte, dog hjelpeløse og skrøbelige". 75 bergensfarere betenkte kirken og hospitalet med gaver i testamentene sine i perioden 1339 – 1527. Allehelgens hospital blir aldri nevnt spesielt i disse testamentene. Det er mulig at hospitalet ikke overlevde krisen etter Svartedauen i 1350-årene.
Katarinahospitalet brant igjen i 1702, og ble gjenoppbygd tre år senere. Staten overtok hospitalet i 1759, men la det ned i 1771. De 6 fattiglemmer som fremdeles bodde på hospitalet ble flyttet til De Søfarendes Fattighus. Katarinahospitalet ble revet i 1884, etter å ha huset både Den alminnelige Friskole, en av byens fem almueskoler, og Bergens Totalavholdsforening.
Bergenshistorie
Til alle som har en fot i fortidens Bergen - hva med Elisabeth Welhavens fornøyelige historier fra Bergen rundt 1800? Boken kan bestilles på Histos forlag!
