Nonneseter lå i sin tid et godt stykke utenfor byen. Cisterciensernonnene tilbrakte sin tid her i bønn og arbeid, og levde sannsynligvis i en fredeligere tilværelse enn sine kolleger på Munkeliv kloster. Det finnes ingen kilder som indikerer at Nonneseter kloster verken har brent ned, blitt gjenstand for politisk renkespill eller utsatt for annen dramatikk før tidlig på 1500-tallet, da den påståtte dekadansen på Nonnenseter kom på dagsorden i Bergen.

Slavekirken på Bergenhus festning var et kirkerom i kjelleren i Håkonshallen. Dette ble innredet i 1840, og ble benyttet av de innsatte i Bergenhus festnings straffeanstalt, det såkalte Slaveriet.

St. Jacobs kirkegård, som ble opprettet i 1629, er Bergens eldste fattigkirkegård. I dag sokner kirkegården til Domkirken, men da den var nyopprettet ble fattige fra hele Bergen begravet her. I løpet av 1600-tallet og 1700-tallet ble også andre fattigkirkegårder opprettet i Bergen. Domkirken beholdt St. Jacob, Korskirken fikk St. Martin og Nykirken fikk St. Paul. St. Paul ble plassert mellom Nordnesvegen og Nordnesbakken, og var der kirkegård for fattige og forbrytere. Fattigkirkegården Fredens Bolig ved Krohnengen ble først opprettet i 1809, og tilhørte Korskirkens landsogn. Også her ble fattige og forbrytere begravet.