Dr. Wieseners Folkebad åpnet 7. september 1889, året etter at Wiesener døde. Badet ble reist av byens borgere i takknemlighet for Dr. Joachim Wieseners virke som lege og hans innsats som samfunnsborger. Badet ble reist "for at skaffe den mindre bemidlede Del af Byens Befolkning billige bad og for gjennom denne samfundsgavnlige Foranstaltning at reise afdøde Dr. Wiesener et Minde.” I dag huser bygget en folkepub, som drives i en vennskapelig ånd.

Tidlig på 1800-tallet var psykiatri i ferd med å bli en vitenskap i Europa. Det vokste frem en forståelse for at sinnslidende kunne helbredes. Medsinering og kalde og varme bad var behandlingsmetoder, og i tillegg mente man at muligheten for å spasere i vakre hager var viktig for de syke. Bergens Sindsygeasyl hadde fått tilført et engstykke i 1815, og asylet sto ferdig bygget med hager i 1833.
 

Dollhuset, eller Dårekisten, var en offentlig pleieinstitusjon for sinnslidende. Antakelig bød Dollhuset, som ble opprettet i 1762, mer på oppbevaring enn pleie, men dette var en klar fremgang i forhold til hva psykisk syke var blitt tilbudt tidligere: Kjelleren under Rådhuset.

St.Jørgens hospital har en historie som går tilbake til middelalderen. Mest sannsynlig ble hospitalet opprettet av Nonneseter kloster. For det meste var det de kirkelige institusjonene som drev hospitaler i middelalderens Europa. De skriftlige kildene forteller at sykehuset mottok testamentariske gaver i år 1411, men vi vet ikke hvor mye eldre sykehuset kan være. Sykehuset var i drift fram til år 1946, da de to siste pasientene døde. Den eksisterende bygningsmassen er fra 1700-tallet, og huser i dag Lepramuseet St. Jørgens Hospital.

Mange kvinner har livnært seg ved å selge seksuelle tjenester i Bergen. Prostitusjon har vært skammelig, uglesett og forbudt. Likevel har yrket vært det best betalte arbeidet mange kunne få fordi markedet har vært stabilt godt; kunder var ikke mangelvare i en sjøfarts- og handelsby som Bergen. På 1800-tallet lå to av våre mest kjente bordeller i Nøstegaten – Vestindien og De fire Løver.

Skolefrokost med tran på 50-tallet kunne være greit for noen og grusomt for andre. I dag har forskningen dokumentert det «alle visste» før; at hjernen og kroppen har godt av tran. Men visste du at tran også kan brukes til lampeolje og oppvarming av hjemmet ditt? I Bergen var Johan C. Martens en viktig tranprodusent, med tilhold i Sandviken.

Katarinahospitalet er, så vidt vi vet, det første sykehuset i Bergen. Det ble oppført ved Sandbro under Håkon Håkonson i første del av 1200-tallet, men brant ned allerede under bybrannen i 1248. Anlegget ble gjenreist i Vågsbotn i 1266 og eksisterte videre som leprahospital, fattighus og hospital for andre syke helt fram til 1771.

Graviditet og fødsler har alltid vært forbundet med fare for liv og helse, både for mor og barn. Mange komplikasjoner kan oppstå underveis. Da Bergens Fødselsstiftelse og Jordmorskole ble opprettet i 1861 ble de aller fleste små barn født i hjemmene, med familie og venner som fødselshjelpere.

Bergen kommunale sykehus på Engen ble nedlagt i 1912, da både pasienter og personell ble overført til det nye, moderne Haukeland sykehus. Da hadde Bergen kommunale sykehus vært i drift siden 1754, fra den gang det het Bergens Civile Sygehus og var ”et Invalidehus for gamle og udlevede Almisselemmer og incurable Syge”.

I andre halvdel av 1800-tallet skjedde det to ting som er viktig for å forstå hvorfor kjøttbasaren i Bergen og andre europeiske torghaller ble etablert. Det ene var en sterk befolkningsøkning, særlig i byene. Det andre var økt kunnskap om hygiene og helse.

De sjøfarendes fattighus er et eksempel på en type institusjon som det har eksistert mange av i Bergen: Fattighus. At det offentlige skal ta seg av gamle og fattige er et historisk sett nytt fenomen. Folk har måttet greie seg på egen hånd, og dersom de ikke var i stand til det, måtte de få hjelp av sine nærmeste. Klostrene har drevet slike sosiale institusjoner, men etter reformasjonen, da klostrene ikke lenger hadde anledning til å gjøre dette veldedighetsarbeidet, ble de gamle, syke og fattige et samfunnsproblem. De Søfarendes Fattiges Hus ble satt i drift av byrådet i 1571.

St. Jacobs kirkegård, som ble opprettet i 1629, er Bergens eldste fattigkirkegård. I dag sokner kirkegården til Domkirken, men da den var nyopprettet ble fattige fra hele Bergen begravet her. I løpet av 1600-tallet og 1700-tallet ble også andre fattigkirkegårder opprettet i Bergen. Domkirken beholdt St. Jacob, Korskirken fikk St. Martin og Nykirken fikk St. Paul. St. Paul ble plassert mellom Nordnesvegen og Nordnesbakken, og var der kirkegård for fattige og forbrytere. Fattigkirkegården Fredens Bolig ved Krohnengen ble først opprettet i 1809, og tilhørte Korskirkens landsogn. Også her ble fattige og forbrytere begravet.