Pleiestiftelsen lå like ovenfor Lungegårdshospitalet, og et par hundre meter fra St. Jørgen.
I 1839 kom Daniel Cornelius Danielssen (1815-1894) som lege til St. Jørgens Hospital. Fram til den tid hadde de spedalske i liten grad fått medisinsk pleie. Danielssen og Boecks monografi Om Spedalskhed fra 1847 dannet utgangspunktet for den moderne lepraforskning.

Dessverre brant Lungegaardshospitalet allerede i 1853, på selveste julenatten, og 6 pasienter og en våkekone døde i flammene.

Gradvis vokste det frem et levende medisinsk miljø i Bergen, og med de to nye sykehusene ble Bergen snart et internasjonalt sentrum for lepraforskning. Danielssen mente spedalskhet var en arvelig blodsykdom. Pleiestiftelsen for spedalske No.1 og Lungegårdshospitalet ble begge etablert i Danielssens periode. Lungegårdhospitalet hadde plass til 84 pasienter. Dessverre brant hospitalet allerede i 1853, på selveste julenatten, og 6 pasienter og en våkekone døde i flammene. Hospitalet ble snart gjenreist i mur og hadde da plass til 85 pasienter.

Pleiestiftelsen for spedalske No.1 er en trebygning og var i sin tid landets nest største med sine 3450 kvadratmeter. Her var det plass til 280 pasienter – i en tid da det på landsbasis fantes opp mot 3000 spedalske i Norge. Hovedtyngden av disse befant seg på Vestlandet.
Da den unge legen Gerhard Henrik Armauer Hansen (1841-1912) kom til Pleiestiftelsen i 1868 fikk Danielssen litt å bryne seg på. Armauer Hansen var sterk motstander av teorien om at lepra var arvelig. Han hadde derimot tro på en teori om leprabasillen, og dette sto i sentrum for forskningen hans. Med moderne mikroskoper og forskningsmetoder kunne han snart underbygge teorien om at lepra var en smittsom sykdom. Armauer Hansen fikk med tiden stor internasjonal anerkjennelse for oppdagelsen av leprabasillen. Snart kom sykdommen til å hete Hansen’s disease mange steder.

Sykdommen forsvant etter hvert mot slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet. Lungegårdshospitalet ble overtatt av Bergen kommune i 1897 og tatt i bruk som epidemisykehus, senere som tuberkulosesykehus under Haukeland. Bygget ble revet i 1957 for at jernbanen skulle få plass til å utvide. Pleiestiftelsen ruver fortsatt i Kalfaret, og Armauer Hansens kontor er bevart og tjener nå som museum. I dag er Pleiestiftelsen sammen med St. Jørgens Hospital et monument over en historie som nesten er glemt i Norge. Men de bergenske lepralegers innsats i kampen mot sykdommen nyter fortsatt internasjonal berømmelse.