Guttene fikk tilbud om å lære moralfilosofi, matematikk, fysikk, litteraturhistorie, tysk og fransk. Det var biskop Erik Pontoppidan d.y. som hadde tatt initiativ til skolen, og kostnadene ved å bygge den tok studiosus juris Melchior Falch på seg (vederlagsfritt, men som takk for sitt bidrag fikk han sorenskriverembedet på Sunnmøre i 1754).

I 1752 sto skolen klar til å ta imot sine første elever. 12 gutter hadde tilbud om undervisning kost og losji. Formålet med å opprette disse fagtilbudene var å legge til rette for en mer profesjonell handelsstand. Bergen trengte handelsmenn i tillegg til prester.

Det var biskop Erik Pontoppidan d.y. som hadde tatt initiativ til skolen, og kostnadene ved å bygge den tok studiosus juris Melchior Falch på seg.

Seminariet fikk etter hvert færre og færre søkere. Man forklarer gjerne dette med seminarets nære tilknytning til Latinskolen; det var vanskelig å kombinere den klassiske utdanningen med den praktiske/handelsrettede. I 1781 fikk seminaret en utvidet fagkrets – nå sto også navigasjon og geografi på timeplanen. I tillegg ble forelesningene åpnet for et eksternt publikum. Disse tiltakene hjalp nok ikke, i 1808 var det slutt på elevene og seminaret ble lagt ned.

I fire år ble huset brukt som militærsykehus. I 1812 ble det solgt til Bergens Realskole, som holdt hus her fram til 1846. Det borgerlige Pigeinstitutt holdt til i bygget i to år, fra 1849 til 1851. Endelig overtok Bergens Barneasyl, fra 1851 til dags dato.

Da Bergens Barneasyl flyttet inn i bygget til Seminarium Fredericianium, var det allerede en elleve år gammel stiftelse. Biskop Jacob Neumann hadde tatt initiativet til stiftelsen - han ønsket å gi barn fra 2 til 7 år oppdragelse. Dette gjaldt barn fra fattige hjem, eller barn hvis foreldre arbeidet utenfor hjemmet hele dagen. Visstnok mente biskop Neumann at tiltaket ville ”skabe en forædlet slægt omkring os, der vil lære at agte det for hederligt at anvende sin Arbeidskraft, og vinde Brødet ved den paa en lovlig Maade”.

Det kunne være opptil 150 barn ved barneasylet, og de ble tatt vare på av damer fra borger- og embedsmannsstanden. To og to vekslet om å oppdra og lære opp barna. Jentene ble lært opp i håndarbeid og sang, og guttene lærte seg lesing, skriving og sang. I tillegg drev guttene fysisk fostring. Oppholdet ved Barneasylet kostet to skilling om dagen. For de fattige barna var det mulig å bli ”fjernadoptert” av bedrestilte borgere som ville betale for dem.

Huset ved Asylplass har også vært delaktig i museumsvirksomhet. Bergen Museum brukte huset som magasin for samlingene sine fra 1825 til 1831. Vestlandske Kunstindustrimuseum brukte Barneasylets lokaler til utstillinger i perioden 1889 til 1886. For de litteraturinteresserte kan det nevnes at Seminariets boksamling, som var på 1300 bind ved oppstarten, ble donert til Latinskolen da seminaret ble lagt ned.