Når elevtallene var så store som 1360 i 1883 og 1459 i 1898, har dette en sammensatt forklaring: Krohnengen skole var den første av de store folkeskolene som ble bygget i Bergen. Senere kom blant andre Sandviken skole, som er revet, Ny Krohnborg, Rothaugen, Nygård, og Møhlenpris. Den store befolkningsøkningen i Bergen førte til at nye boligområder ble utviklet, og Eidemarken, Krohnengen og Ladegården var slike ”nybyggerområder”. Her bodde familiene tett, og det fortelles ofte om hus som ga plass til opp til 40 mennesker. Hadde familien en to roms leilighet, ble det ene rommet gjerne leiet ut. Prosten ved Korskirken hadde forstått situasjonen godt da han i 1872 skrev at utbyggingen i Eidemarken ville føre til behov for ny skolebygning, og at kommunen ikke burde selge sin tomt på Krohnengen, men bygge ny skole der.

Krohnengen skole var den første av de store folkeskolene som ble bygget i Bergen.

Bystyret vedtok å reise en skole her. Det flotte bygget ble innviet november 1880. Folk flagget, det ble holdt taler og sunget salmer. ”Skoleinspektør Ole Irgens ga en oversikt over bygningens forhistorie, ønsket Guds velsignelse over skolen og overleverte den til kommunen. Borgermester Platou overdrog så den nye skolebygningen til Bergens ”Almueskolevæsen” (Selberg).

I 1889 kom en ny skolelov, og almueskolen ble avløst av folkeskolen. Skolevirksomheten ble i større grad profesjonalisert. Likevel led Krohnengen skole i mange år under en kraftig overbelastning, helt til Sandviken skole og Rothaugen skole ble bygget. Ettermiddagsundervisning var dårlig likt av lærere så vel som elever, og alle skolens kvadratmetre ble tatt i bruk. Doktor Thorkildsen, som var medlem av skolekommisjonen mente at: ”[Kjellerrommet] var ikkje helsuge for elevane, heller ikkje læraren. Det visste han særskilt om kjellarromet på Krohnengen. Læraren der var pasient hjå han, og den læraren hadde fengje helseknekken sin i det kjellarromet” (Hoprekstad).

Skolens oppgave var ikke bare å lære barna å skrive og lese. Den skulle også bidra til den alminnelige sunnhet og helse. Helsesøster, skolelege og skoletannlege var faste innslag. Barna skulle også ha gymnastikk, og de skulle være rene. Krohnengen hadde ikke eget bad, så elevene var henvist til Dr. Wieseners folkebad. Dette var jevnt over lite populært blant barna; de klaget over at det var for trangt, samtidig som betjeningen ikke var hyggelige mot dem. I 1925 fikk elevene anledning til å bruke badet på Rothaugen skole, og så sent som i 1933 fikk skolen skikkelig dusj i tilknytning til den nye gymsalen.

I dag har skolen om lag 350 elever, og skoleplassen deres har blitt mye større. Fram til 1950-tallet måtte gutter og jenter leke hver for seg, guttene nede og jentene oppe. Nå leker alle sammen, på skoleplassen og på parkanlegget Fredens Bolig. Fredens Bolig var anlagt som hjelpekirkegård for Korskirkens sogn i 1809. Biskop Johan Nordahl Brun innviet kirkegården som var opparbeidet av blant andre svenske krigsfanger. Fredens Bolig hadde 2200 gravplasser, og den siste begravelsen fant sted i 1928. Femti år senere kunne barna ta den i bruk til sine formål. Nå var det slutt på freden.