Dronning Margrete I var Nordens mektige kvinne fra hun fra 1376 regjerte Danmark for sønnen Olav, til hun døde i 1412 som ”mektig frue og husbonde” over både Danmark, Norge og Sverige.

I Danmark og Norge ser det ut til at befolkningene hadde et godt forhold til dronningen. Margerete hadde vært gift med, og hadde sønnen Olav med kong Håkon den 6, som døde i 1380. Det var gjennom sønnens arverett at Margrete også ble mektig frue og husbonde i Norge.

Sverige var preget av indre uro og kamp om posisjoner. Kong Albrecht ønsket å styrke sin stilling, men hadde ikke stormennene med seg. Framfor å bidra til å styrke kongen henvendte stormennene seg til Margrete, som med tiden også ble frue av Sverige. Kong Albrecht ble slått ved Falkøping 1389. Albrecht, som tidligere hadde omtalt dronning Margrete som ”kong bukseløs”, skal ha blitt påsatt ”hetten” med et 19 alen langt slep før han ble satt i fangenskap på Lindholm slott i Skåne til 1395. En sjarmerende avslutning på en strid som kostet tusener livet.

Det var fiendskapet med Albrech, som var av familien Mecklenburg (i tillegg til å være sønn av den norske kongsdatteren Eufemia), som forårsaket de vitaliske brødrenes angrep på Bergen. Den mecklenburgske fyrstefamilien hadde maktseter i Rostock og Wismar, hvor de tilbød fri havn for kapere som påtok seg å gjøre livet vanskelig for dronning Margrete.

Vitaliebrødrene ble bedt om å skaffe livsmidler til Albrechts beleirede menn i Stockholm. Disse livsmidlene ble kalt ”viktualier” – derav navnet Vitaliebrødrene. Hvorvidt Vitalierne faktisk var brødre skal være usagt, men de ble også gjerne kalt Likedelere, ettersom de delte byttet likt mellom seg.

I Bergen i 1393 gikk piratene angivelig i land på Strandsiden, og kjempet mot nordmennene ved Olavskirken. Olavskirken er i dag bedre kjent som Bergen Domkirke, men i 1393 hørte denne kirken til fransiscanerordenen; mindrebrødrene. Her hadde Bergens befolkning søkt beskyttelse, og her ble mange drept. Vitaliebrødrene røvet angivelig alle byens kirker og tok med seg alt de kunne finne av annet gods. Før de forlot byen innsatte de tyskere på kongsgården. På Bryggesiden hadde både hanseatiske og engelske kjøpmenn vært eiendomsbesittere. Engelskmennenes hus ble brent ned, senere oppga de engelske at 21 hus var blitt brent av piratene.

Vi kjenner til at Jon Darre, fehirden, ble alvorlig såret og tatt til fange i denne kampen, og at merkesmannen Henrik Aslaksønn ble skutt. I tillegg vet vi at en av piratene som falt ble kalt ”Mekinburg”. Vitaliebrødrenes leder, Enis, lot sine falne menn få en våt grav på Vågen, og sørget også for at Mekinburg ble høvelig begravet i Olavskirken. Sannsynligvis var han en mann med nær tilknytning til fyrsteslekten.

Da Domkirken ble restaurert i 1880 ble det funnet skjelettrester som vakte interesse. Skjelettrestene ble funnet så nær gulvet at det syntes som om dette var en hastig utført begravelse. Det ble ikke funnet spor av en kiste, og hodeskallen så ut til å være kløyvd i to. Sammen med skjelettet ble det funnet et sverd av typen Zweihänder. Denne sverdtypen ble tatt i bruk i det 14. århundre, og stormennene var de første som benyttet disse sverdene. Med litt velvilje kan vi gjette at skjelettet som ble funnet kan ha vært Mekinburg.

Bergen ble herjet av pirater også i 1428, -29 og -32. Piratene ble omtalt som Vitaliebrødre, men dette er nok en misforståelse. ”Vitaliebrødre” ble nærmest et merkenavn på pirater på denne tiden. Piratene fra 1393 ble jaget av Margretes styrker i Finskebukten og nådestøtet ble satt inn av hamburgerne som forfulgte piratene i Frisland. Den siste anføreren skal ha blitt henrettet ved Helgoland.

http://wadbring.com/historia/sidor/falkslag.htm
http://steel.laiv.org/kjertesveinene/kilder/k-hirden/