Retterstedet på Nordnes
Å henrette folk er en gammel og velkjent måte å straffe forbrytere på. Det foregår fremdeles over store deler av verden og metodene for å gjennomføre henrettelsene er mange og varierte. Anne Pedersdatter Beyer ble brent som heks på Nordnes i 1590. Den siste henrettelsen i Bergen i fredstid foregikk da svensk-norske Jacob A.J. Wallin ble halshugget på Nordnes i 1876.
Wallin var fra grensetraktene ved Finnskogen. Foreldrene var norske, men han var født i Sverige. Etter hvert ble Wallin fast gjest i både norske og svenske fengsler, forbrytelsene han ble dømt for var løsgjengeri og tyveri. Han ble kjent for å være en vanskelig fange. Wallin kom til Bergen etter at han skulle ha ledet an et fangeopprør i Christiania. Han ble satt i tukthus i Manufakturhuset, og der tok han livet av underinspektør Hammer med kniv. Han fikk dødsstraff.
Jacob Wallin ble henrettet den 25. januar 1876 ved de militære lavetthusene på nordøstsiden av Nordnes. I dag er det en lekeplass på stedet ”[…] han ble ført til vollene der hvor Akvariet og Havforskningsinstituttet er i dag. Skafottet var bygd på flaten mot sjøen, nedenfor festningsvollene. En merkelig plassering, siden dette var en av byens mest attraktive promenadeplasser.” (C. J. Harris, Bergensposten desember 2001)
Jacob Wallin ble henrettet den 25. januar 1876 på en lekeplass ved de militære lavetthusene på nordøstsiden av Nordnes.
Tusener av byens folk fulgte Wallin til retterstedet, og de ble beskrevet som et underlig skue. Dette var ikke byens ”pene” mennesker, snarere var de blant de lavere samfunnsklasser. Byens dannede klasser hadde kanskje fulgt oppfordringen fra en annonse i Bergens Tidende, hvor alle humane innvånere blir oppfordret til å holde seg borte fra retterstedet. Det foregikk en samfunnsdebatt om dødstraff i Norge og Europa på denne tiden. Mange land som hadde avskaffet dødsstraff, og andre land tok livet av sine dødsdømte inne i fengslene, snarere enn på offentlig sted med plass til publikum. Bare Danmark og Norge lot publikum ta del i drapene. Debatten gikk høyt, likevel ble to andre mennesker henrettet i Norge fram til den nye straffeloven av 1902 kom, og forbød dødsstraff i fredstid.
Anne Pedersdatter Beyer, enken etter presten og lektoren Absalon Pederssøn Beyer ble dømt til døden for hekseri og brent på Nordnes i 1590. Det var uvanlig at en kvinne av hennes stand ble dømt som heks, og det har vært spekulert i om saken mot henne kunne ha vært politisk motivert. Vanligvis var ”heksene” kvinner fra lavere sosiale lag. Anklager om hekseri grunnet gjerne i mindre eller større uhell i dagliglivet, alt fra en ku som melket dårlig til skip som gikk ned.
Bergen har hatt mange forskjellige rettersteder. På Nordnes har både øst- og vestsiden vært benyttet, Rakkerhaugen på Sydneshaugen, Tyveholmen (Kristiansholm) i Sandviksbukten, og sist Sverresborg, hvor landssvikere og tyske krigsforbrytere ble henrettet etter 2. verdenskrig.
Les også: http://digitalarkivet.uib.no/sab/bp2001/


Bergenshistorie
Til alle som har en fot i fortidens Bergen - hva med Elisabeth Welhavens fornøyelige historier fra Bergen rundt 1800? Boken kan bestilles på Histos forlag!




Anne Pedersdotter (fødselsår ukjent, død 7. april 1590) var en presteenke som ble dømt for trolldom i Bergen. Anne Pedersdotter er en av de mest kjente kvinner som ble dømt som heks og henrettet på bål i Norge på 1500–1600-tallet. Saken mot henne er en av de best dokumenterte hekseprosessene i Norge.
Anne Pedersdotter ble født i første halvdel av 1500-tallet i Trondheim. Hun var søster av Søren Pederssøn, som senere ble lagmann i Trondheim. Hun giftet seg i 1552 med brorens studiekamerat fra København, humanisten og presten Absalon Pedersson Beyer, teologisk lektor ved byens latinskole. De bodde i Bergen og fikk åtte barn, hvorav kun tre av barna vokste opp. Ektemannen døde i april 1575.
Les mer på Wikipedia