Etter Magnus Lagabøtes bylov skulle gullsmedene holde seg i strekket fra den ytre del av Martinskirkegården til Colombakirkegårdsporten på den øvre siden av gaten. I små tømrede boder med jordgulv utførte gullsmedene sitt fine arbeid i sølv og gull.

Lenge var Øvregaten håndverkernes område. Gullsmedene, og også mange andre håndverkergrupper, holdt sammen i strøk og områder, slik de gjorde det i andre europeiske byer. Mot slutten av middelalderen begynt enkelte grupper å flytte på seg i retning Sutarestredet (Kong Oscars gate), men gullsmedene holdt stand. Denne lille gruppen håndverkere ga navn til sin del av Øvregaten; gatestrekket ble kalt Gullsmedstretet.

Grisen er navnet på en bygård som lå i Gullsmedstretet. Den er kjent fra kilder fra år 1324. To brødre, Arnfinn og Pål Arnfinnsson, var gullsmeder, og hadde gjort det godt nok til å eie en bygård og bli nevnt ved navn i skriftlige kilder.  

For gull- og sølvsmeder har kirkene tradisjonelt vært gode kunder for gullsmeder; ikke bare fordi store verdier vekslet hender, men også fordi kirkesølv har bydd på kunstneriske utfordringer og spennende oppgaver. Det var godt kundegrunnlag for kirkesølv i Bergen.

Det er ikke umulig at både Kongsgården og de velstående kjøpmennene på Tyskebryggen også har vært gode kunder for flinke håndverkere i gull og sølv. Det sies at Norge aldri har vært så mektig som på 1200-tallet, under Håkon Håkonson og sønnen Magnus Lagabøtes tid. Hvilke konsekvenser kan det ha gitt for gullsmedfaget? Kroninger, brylluper, gaveutvekslinger - det kan tidvis ha vært travelt for gullsmedene. Håkon Håkonssons saga, av Sturla Tordsson, forteller om rike gaveutvekslinger ved en rekke anledninger, både ved kroninger, bryllup og andre anledninger Gull og sølv i form av mynt, smykker og drikkekar er vanlig i bruk  ved de høytidelige anledningene, og i form av gaver:

«Kar av gull
kunne vandre
mjødtunge
fra mann til mann,
og kampglade
kongsmenn lot en
helsedrikk
til hjertet gå.

Vinskip kom
til krigsmenns tanngard,
gyllen stavn
strandet mot den,
honningsøt
hevet bølgen
seg og falt
i hugknarren.

Kongen ga gjestebud i fem dager i sjøhallen i kongsgården. Der var kardinalen og alle biskopene og de fleste av deres menn og alle lendemenn og lagmenn og de beste menn i landet. Gildet varte i åtte dager.»

Bergen Gullsmedlaug fyller 450 år i 2018. Lauget ble stiftet den 30. mars 1568 og er det eldste norske håndverkslauget. Organiseringen blant gullsmedene begynte imidlertid lenge før stiftelsen av lauget . Gullsmedene i Gullsmedstretet hadde etablert et eget gullsmedgilde som ble forbudt i 1293/94. Noen år senere, i 1314, ble gullsmedene Ogmund Åsbjørnson og Hallgrim Gullsmed bedt om å håndheve krav til pris og kvalitet. På den ene siden ønsket kongemakten at håndverkere skulle ha en svak organisering, på den annen var det likevel behov for et felles regelverk som alle sluttet seg til.

Lenger sør i Europa var håndverkerlaug vanlig i byene, og de kunne være sterke. København og Brügge hadde derimot også forbud mot gilder og organiserte sammenslutninger for håndverkere på denne tiden. Ytterligere to ganger ble organiserte gilder forbudt i løpet av middelalderen; i 1299 og i 1320. I året 1447 vet man at gullsmedenes laug, eller amt, fantes i Bergen, sammen med fem andre håndverksamt. Det spesielle med disse amtene var at de besto utelukkende av tyske håndverkere. De tyske i Bergen befestet sin stilling, og gullsmedene var med.

De velorganiserte hanseatene sørget for et solid tysk fotfeste i Bergen, og de tiltrakk seg også andre tyskere til byen. Der hvor de norske gullsmedene tidligere hadde vært i klar majoritet, fikk nå tyske gullsmeder foten innenfor. I 1559 nevner lensherre Christoffer Valkendorf fire gullsmedboder i Øvrestretet/Gullsmedstretet. I hver bod arbeidet to tyske gullsmeder med hver sin dreng. Til sammen fant man dermed så mange som 16 tyske gullsmeder i Gullsmedstretet midt på 1500-tallet.

KODE 1 viser den enestående utstillingen Sølvskatten 1816, og gir en meget god innføring i Bergens unike sølvsmedkunst.

Nyere tids sølv- og gullsmedhistorie, og en ekte opplevelse av det tradisjonsrike håndverket, opplever man blant annet på ÉCONOMUSÉE Arven 1868 i Dreggen. www.arven.no/