I et studio i Strandgaten 64 foldet søstrene Persen seg inn i et kvinnelig nybrottsarbeid. Her stilte de opp fotoobjektene sine, både i tradisjonelle og eksperimentelle positurer. Johanne Henrikke Jenny Persen (f.1864) og hennes yngre søster Thoma Natvig Persen (f. 1867) var begge opprinnelig fra Stavanger, men sto altså registrert som fotografer med egen forretning i cirka ti år, i tiden mellom 1888 – 1898. I 1898 stilte søstrene ut sine egne kunstferdige, eksperimentelle, humoristiske fotografier ved Verdensutstillingen i Bergen. Søstrene hadde fotografert norske og svenske folkedrakter, og hadde stilt opp sine modeller i spennende og morsomme positurer. I tillegg var fotografiene kolorerte med stø hånd. Fotografene var, på sin fars anbefaling, utdannet i Stockholm og muligens også i København.

I 1898 stilte søstrene ut sine egne kunstferdige, eksperimentelle, humoristiske fotografier ved Verdensutstillingen i Bergen.

Foto ble raskt en aktivitet, et håndverk og et yrke hvor kvinner fant sin plass nesten med samme. Ganske snart etter at daguerrotypi-kameraet var oppfunnet var kvinnene på plass og tok apparatet i bruk både på hobbybasis og som profesjonelle utøvere av et nytt yrke. Botanikeren Anna Atkins blir ofte nevnt som den første kvinnelige fotografen, andre gir denne æren til Constance Fox Talbot. Fox Talbot var gift med Henry Fox Talbot, som var en av fotoapparatets pionerer. Familiene var omgangsvenner; slik ble disse kvinnene blant de første kjente fotografer. Anna Atkins lærte dessuten en annen fototeknikk, kalotypi, av oppfinneren John Herschel. Atkins tok fotokunsten i bruk gjennom sitt virke som botaniker, og hennes arbeider lever videre i dag gjennom hennes blå kalotypier av alger. I 1843 ga hun ut verdens første fotoillustrerte bok: Photographs of British Algae: Cyanotype Impressions.

I løpet av andre halvdel av 1800-tallet var det, i Bergen, mange kvinner som arbeidet innenfor fotografi, både som selvstendige fotografer og som teknikere ansatt hos fotografer. I folketellinger står de siste nevnt med yrkestitlene Copierersker, Retousjører eller Lærlinger hos fotograf. Ifølge Ragna Sollied, som var den første til å nedtegne byens fotohistorie (1967: Eldre bergenske fotografer), var mange av disse unge damene billig arbeidskraft; gjerne hjemmeværende døtre “med kunstneriske anlegg”. Når gilde håndkolorerte motiver, gjerne av nasjonalromantiske ikoner, ble solgt til turistene, var disse ofte fremkalte og kolorerte av unge kvinner, som for eksempel fotograf Selmers døtre.

Kanskje var det den lette, kunstneriske siden ved fotografikunsten som gjorde denne yrkesveien så tilgjengelig for kvinner? Apparatene var håndterbare, og med “et lite klikk”, så var jobben gjort? Vel, fotografer måtte være dyktige teknikere og kjemikere, de måtte tåle stri konkurranse i markedet og de måtte belage seg på mye reisevirksomhet for å oppsøke kundegrunnlaget. De måtte også investere penger i utdanning og utstyr, leie lokaler og betale sine ansatte. Det var ikke en enkel, liketil tilværelse.

Kvinnene hadde funnet en nisje i arbeidsmarkedet hvor de arbeidet svært selvstendig.

Søstrene Persen la ned studiovirksomheten i 1898, hvorpå de startet opp en ny virksomhet – de opprettet et bromidatelier i Rosenberggaten 11. Med kjemikunnskapene i orden fremkalte og bearbeidet de fotografier. De fremstilte prospektkort som ble levert til turistforretninger, og holdt seg mye til bonderomantiske motiver (Sollied). Søstrene rekrutterte blant bekjentskapskretsen, og fikk hjelp til håndkolorering og kopiering. Det var også venners og venners barn som ble brukt som fotoobjekter, iført nasjonalromantiske drakter på nasjonalromantisk bakgrunn. Bondekoner ved rokken, med Hardangerskaut, var populært. De kviet seg heller ikke for å selge prospektkort av tidens kjendiser, som teatersjef Bjørn Bjørnson og hans kone, operasangerinnen og superstjernen Gina Oselio.

Visstnok var fotografbransjen svært konkurranseutsatt, og det var sto utskiftning blant de bergenske fotografene - av begge kjønn. Etter om lag ti år la søstrene ned virksomheten. Johanne Henrikke Jenny Persen ble gift med skipskaptein Karl Petersen Paaske den 27. august 1894. De ble gift i Korskirken, og sporene etter disse to ender her. Kanskje de emigrerte? Mange norske og bergenske fotografer reiste til Amerika. En sjøkaptein hadde mange muligheter. La oss tro at den 30 år gamle bruden, med selvstendig yrkesbakgrunn, giftet seg etter eget ønske, og reiste glad av sted med sin kaptein.

Thoma Natvig Persen var i 26 januar 1896 registrert som mor til dåpsbarnet Arne, faren var postekspeditør Kristen Kristian Andor Knudsen. Samme mann var far da lille Reidar Steen ble båret til dåpen i Johanneskirken den 31. oktober 1899, med moren fremdeles registrert under sitt eget navn. Aner vi en bohemaktig tilværelse blant de selvstendige fotografene? Vielsesdato er ikke funnet, men i år 1900 finner vi igjen vår Thoma i Trondheim under nytt navn: Thoma Natvig Knudsen. Thoma, ektemannen, postfullmektig II Andor Knudsen og de to håpefulle Arne og Reidar Steen bodde i  Wesselsgate 15, hvor også to tjenestepiker holdt hus.

 

Kilder:
Digitalarkivet
Preus museum
Lokalhistorisk Wiki
Wikipedia
Ragna Sollied 1967: Eldre bergenske fotografer
Susanne Bonge, 1980: Eldre norske fotografer