De 24 forretningsmennenes rolle i skolen var å betale for den. Sognepresten og kappellanen hadde oppsøkt hver og en, og endte etter hvert opp med en anselig sum. Skolens grunnstein ble lagt ned den 20. april 1739 på branntomten til St. Martensskirken. Da hadde tomten stått ledig siden 1702, da 90% av Bergen brant ned. Eiendommen hadde tilhørt hanseatene. De hadde ikke uten videre kunnet gi tomten til skoleformål, men måtte spørre borgermesteren i Hamburg! Å starte en lokal skole var åpenbart en omfattende prosess, men det kan se ut som om det var enighet om at tiltaket var et ubetinget gode: Å lage skole for noen av byens aller fattigste barn.

I fundasen var dette noen viktige regler: Skolen skulle alltid være en skole for fattige barn i Korskirkens menighet. Først fikk de barna plass som hadde mistet begge foreldrene sine. Deretter fikk de plass som hadde mistet faren sin, og til slutt andre fattige. Fagene var kristendom, lesing, skriving og noe matematikk.

Først fikk de barna plass som hadde mistet begge foreldrene sine. Deretter fikk de plass som hadde mistet faren sin, og til slutt andre fattige.

Læreren skulle bo på skolen. Han måtte ikke gå på besøk eller ha besøk uten å spørre presten om lov. Han måtte også spørre om lov dersom han ønsket å gifte seg. Læreren skulle alltid tale høflig til elevene, og ikke snakke til dem på en foraktelig måte. Han hadde ikke lov til å slå barna med kjepp eller pisk eller gi dem ørefiker. Men dersom barna ikke var lydige, og holdt leven etter at de hadde blitt snakket til, skulle de få ris. Hver søndag måtte elevene møte opp på skoleplassen, og gå med læreren i kirken.

Den 11. november hvert år kom biskopen til skolen. Han forhørte hver enkelt elev, og presten noterte ned hver enkelts karakter, og deres orden og oppførsel i skolen.

I dag heter det Christi Krybbe skoler (i flertall). Skolebygning nummer 2 ble bygget i 1874, og ligger på venstre side. Da den var nyoppført het den Øvregaten skole, og var en selvstendig pikeskole fram til 1893. Et gjerde skilte jentene fra guttene helt fram til 1930-årene.

I 1940 ble skolen rekvirert av tyskerne, i første omgang for å innkvartere husville. Under store deler av krigen måtte elevene gå på Krohnengen skole, eller de fikk sågar undervisning hjemme hos læreren. Lange perioder var preget av at barna ikke hadde tilbud om skole, men når de fikk muligheten dukket de opp alle sammen.

På 1960- og 70-tallet var det ikke lenger populært å bo sentralt, og skolen fikk et så lavt elevtall at den sto i fare for å bli nedlagt. Fra 1989 til 1992 hadde Bergen Skolemuseum lokaler ved skolen, for å sikre dens videre eksistens. I dag har denne situasjonen snudd – skolen er igjen full av barn, og hele skolen og skolegården er rustet opp.