I 1928 ble Bergen Lotteforbund dannet. I Bergen som i resten av landet startet lottene i årene fremover opp sitt arbeid: De holdt kurs for militære kokker, de holdt kurs i gassvern og sanitet for sivilbefolkningen; de produserte sanitetsmateriell, og også militært vinterutstyr. Bergen Lotteforening holdt sine møter og hadde sitt kontor i Ole Bull-kjelleren.

I 1930-årene arbeidet forbundet politisk og appellerte til Stortinget om å øke bevilgningene til forsvaret. Lottene fryktet utviklingen i Europa, men ble ikke hørt av Stortinget.

"Mange lotter tok til å arbeide illegalt med informasjonsvirksomhet og annet arbeid som var "tillatt" for kvinner, gå bud, skjule flyktninger, hjelpe krigsfanger i Norge, arbeide med transport, og - sanitet og forpleining blant mennene."

Frem mot 2. verdenskrig og helt fram til 1943 var Lotteforbundet i Bergen en aktiv og åpen organisasjon. I 1943 kom en forordning om at alle foreninger i Norge skulle registrere seg i et sentralt register og drive åpen virksomhet. Lottene, som mange andre organisasjoner, la ned all åpen virksomhet. Mange lotter tok til å arbeide illegalt med informasjonsvirksomhet og annet arbeid som var "tillatt" for kvinner, gå bud, skjule flyktninger, hjelpe krigsfanger i Norge, arbeide med transport, og - sanitet og forpleining blant mennene.

Ved krigens slutt ble alle lotter bedt om å melde seg til tjeneste, og ved landsmøtet i oktober samme år ble det talt 23 lokale foreninger. Det var ved dette landsmøtet foreningens navnebytte skjedde. Kronprinsesse Märtha ble forbundets høye beskytterinne, og ved hennes død overtok datteren, prinsesse Astrid fru Ferner, vervet.
Det var også etter krigen at tilknytningen til Heimevernet tok form. Alle lottene i bergensdistriktet var på Heimevernets liste over frivillige. Ved øvelser var lottene aktive, blant annet som kontorpersonell.

Lottenes arbeid og virksomhet fra den spede begynnelse og fram mot 1950- og 60-tallet bør ses i lys av tiden. Kvinnene i Lotteforbundet drev ikke med våpentrening eller kampteknikk. Formålet var å bidra der mennene ikke kunne, eller eventuelt ikke lenger kunne. Om mennene kunne stride trengte kvinnene ikke av den grunn å stå igjen og gråte, men bidra administrativt og praktisk med kunnskap og personell. Clara Batzers lottesang under forteller om motivasjon og arbeidslyst, og kjærlighet til land og folk.

Clara Baltzers Lottesang
Melodi: Gammel jegermarsj

Se eventyrlandet høyt mot snedekte pol!
Det landet som lyser under midnattens sol!
Det landet hvor våre fedres vugge har stått.
Det landet vi elske vil i ondt og i godt.

/: Ja hver kvinne som elsker sitt land, skjønne land
må nu modig bevise hun kan, vil og kan,
verne tro om landets ro når gamle Norge kaller /:

Når baunene brenner og når budstikken går,
Og Norriges sønner vakt om leirbålet står,
må også vi Lotter stolt og fri møte frem
og verne om landet, om vårt elskede hjem.

/: Ja, hver kvinne...