Slaveriet var navnet folk ga straffeanstalten på Bergenhus festning. Her holdt straffangene til, de som var dømt for særlig grove forbrytelser. Straffeanstalten ble formelt opprettet i 1739, og tilbød kost og losji til samfunnsmedlemmer med et fleksibelt forhold til lov og rett fram til nedleggelsen i 1878.

Slik var Bergen i høymiddelalderen; Bjørgvin var landets hovedstad og kongens slott lå på Holmen, over Sandbroen. Handelen skjedde på Bryggen, hvor skipene la til. Høyere oppe lå byens egentlige gate, Øvrestretet, som vi i dag kjenner som Øvregaten. Denne gaten var bebygget med kirker, bygårder og små hus, eller boder, hvor håndverkerne holdt til. På 1300-tallet hadde gullsmedene et eget lite strøk i gaten, mellom Colombakirkens kirkegård og Martinskirkens kirkegård, nær dagens Christi Krybbe skoler.

”Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller”.
Bergen Domkirke har stått, falt og blitt gjenreist i snart 900 år. Den startet sin tilværelse viet til Olav den Hellige, Norges evige konge, rundt år 1150. Siden har den brent fem ganger, og til overmål blitt truffet av en kanonkule i 1665. Kanonkulen står fremdeles i kirketårnet som et minne fra et slag på Vågen.

Absalon Pedersøn Beyers dagbok er en av våre viktigste kilder til kunnskap om hendelser i Bergen på 1500-tallet. I denne lille «julekalenderen» får vi vite hva som skjer i dagene frem mot jul i 1563.  Vi får høre om takknemlighet for gaver fra byens store mann; høvedsmann Erik Rosenkrantz. Vi får et drama mellom mann og kone, falskneri og konsekvenser. Ærbarhet blir belønnet og syndere blir vist nåde i denne vakre lille juleberetningen. Absalon skrev på dansk, men brukte litt latin ved behov. Her presenterer vi utdrag fra hans dagbok for desember på et litt modernisert norsk som årets adventskalender fra Histos.

Rosenkrantztårnet, tidligere Valkendorfstårnet, har en historie som går tilbake til 1270-tallet. Tårnet vokste seg høyere og høyere opp gjennom århundrene, til skrekk og advarsel for ubudne militære gjester, og for å understreke et politisk poeng overfor hanseatiske handelsmenn. Utsikten fra Rosenkranztårnet er nydelig. Fra taket kan man se hele byen, innseilingen, Askøy og mye mer. I kjelleren i Rosenkranztårnet er det et fangehull. De som befant seg her hadde ikke utsikt til stort annet enn korporlig avstraffelse eller henrettelse.

Interessen for paraplyens historie burde være av interesse for bergensere. Dette instrumentet er i den bergenske sivilisasjonshistorie et forholdsvis nytt fenomen, knapt 300 år. Man skulle tro at det var en våt og lei bergenser som var oppfinneren, men det er det altså ikke.

Stadsporten loser i dag biltrafikken til og fra Kalfaret. Det er ingen nyhet at det koster penger å passere her - her ble det krevet avgift for varer som skulle selges i byen. Men krav om avgift var ikke formålet med å bygge Stadsporten. Midt under Europas religionskriger var den et ledd i byens forsvar.

Dr. Wieseners Folkebad åpnet 7. september 1889, året etter at Wiesener døde. Badet ble reist av byens borgere i takknemlighet for Dr. Joachim Wieseners virke som lege og hans innsats som samfunnsborger. Badet ble reist "for at skaffe den mindre bemidlede Del af Byens Befolkning billige bad og for gjennom denne samfundsgavnlige Foranstaltning at reise afdøde Dr. Wiesener et Minde.” I dag huser bygget en folkepub, som drives i en vennskapelig ånd.

Bryggen i Bergen er, og har siden 1100-tallet vært, en pulserende, levende organisme av aktivitet og handel, konflikt og ro. I dag beklager bergenserne seg over hvor stille der er om vinteren og hvor aktivt der er om sommeren. Dette er nok biologien til Bryggen i Bergen – den går tradisjonelt i vinterdvale. I dag er det turistene som flommer over det unike bygningsmiljøet i sommerhalvåret. Tidligere var det kjøp og salg som preget sommersesongen, mens det om vinteren var en mye roligere puls blant handelsfolkene, enten de var tyske eller norske.

Tidlig på 1800-tallet var psykiatri i ferd med å bli en vitenskap i Europa. Det vokste frem en forståelse for at sinnslidende kunne helbredes. Medsinering og kalde og varme bad var behandlingsmetoder, og i tillegg mente man at muligheten for å spasere i vakre hager var viktig for de syke. Bergens Sindsygeasyl hadde fått tilført et engstykke i 1815, og asylet sto ferdig bygget med hager i 1833.
 

Dollhuset, eller Dårekisten, var en offentlig pleieinstitusjon for sinnslidende. Antakelig bød Dollhuset, som ble opprettet i 1762, mer på oppbevaring enn pleie, men dette var en klar fremgang i forhold til hva psykisk syke var blitt tilbudt tidligere: Kjelleren under Rådhuset.

St.Jørgens hospital har en historie som går tilbake til middelalderen. Mest sannsynlig ble hospitalet opprettet av Nonneseter kloster. For det meste var det de kirkelige institusjonene som drev hospitaler i middelalderens Europa. De skriftlige kildene forteller at sykehuset mottok testamentariske gaver i år 1411, men vi vet ikke hvor mye eldre sykehuset kan være. Sykehuset var i drift fram til år 1946, da de to siste pasientene døde. Den eksisterende bygningsmassen er fra 1700-tallet, og huser i dag Lepramuseet St. Jørgens Hospital.