Skansen brannstasjon ble, som Sandviken brannstasjon, tatt i bruk i september 1903. Foranledningen til de nye brannstasjonene var bybrannen 22. september 1901, som førte med seg ny vilje til å investere i brannsikring, både hos bystyret og blant private. Det ble i første omgang bevilget penger til innkjøp av nytt utstyr og flere brannmenn. I neste omgang, i juni 1902, gikk bystyret blant annet inn for å bygge de nye brannstasjonene i Sandviken og på Skansen.

I dag synes de fleste at Skansen brannstasjon er et fint bygg. Når vi står på fisketorget og ser opp fjellsiden, står brannstasjonen der så hvit og fin og er en stolthet for byen. I 1903 var det mange som mente at arkitekt Th. Bjørnstad hadde gjort en dårlig jobb, blant andre denne arkitekturkritikeren:

”Bygningens stil er hva forsiden angår, holdt i ren madagassisk renessanse, dog med en tydelig påvirkning av indokinesiske retninger."

”Bygningens stil er hva forsiden angår, holdt i ren madagassisk renessanse, dog med en tydelig påvirkning av indokinesiske retninger. Baksiden derimot er holdt i en ren og velgjørende syndfjordsk barokkstil. Som bevis på hvilken oppmerksomhet dette sjeldne byggverk vekker hos turister, kan noteres at en flerhet av fremmede tar det for en oldnorsk stavkirke, som med litt flikking og maling er gjort brukbar for en pietetsfull etterslekt. Atter andre tror at det er Tyskekirken, mens en flerhet antar at det smukke byggverk er flyttet fra en eller annen utstilling, hvor det har gjort tjeneste som Camera obscura eller magica.”

Brannstasjonen hadde plass til ett brannkjøretøy, stallrom og arbeidsrom. I annen etasje hadde underbrannmesteren en leilighet, og i tårnet holdt selvsagt utkikksvakten til, med branntelegrafbord og sveivetelefon til hovedstasjonen. Kritikerne av brannstasjonen hadde selvsagt også en mening om stasjonens ”romløsning”; de mente at det var dårlig planlegging å plassere høyloftet slik at høyet måtte passere gjødselen før det nådde fram til hestenes krybber. 

Skansen Brannstasjon var ikke betjent på dagtid. Om natten hadde stasjonen sovende brannvakt, pluss én våken i utkikkstårnet.

Skansen brannstasjon fikk sin første brannbil i 1936, og stasjonens siste hest, Olav, fikk avskjed. Han fikk en retrettstilling i renovasjonsvesenet i Bergen. Skansen Brannstasjon ble endelig nedlagt i 1969. I dag er det parkvesenet og buekorpset, representert ved Skansen Bataljon, som holder vakt.

Idylliske Skansedammen (66 m.o.h.) hadde sin klare funksjon. Den skulle redde byen ved storbrann.

”Ved stor brann i første og andre trykksone (Bryggen-Nordnes-Nygård og de nedre deler av byen) skal tårnvakten uoppfordret ta stoppenøkkel fra stasjonen å løpe til det rødmalte kappelokket for stoppekrane for krysset Vetrlidsallmenning-Øvre Blekevei, åpne denne, løpe tilbake å åpne stoppekrane på nordsiden av Skansedammen så vannet fra tredje sone trykk (Skredderdalen) kan forsterke trykket i reservoaret.

Skansedammens funksjon som vanndepot ved storbrann ble med tiden utfaset, og lenge var den idylliske dammen en yndet badeplass for ungdommer. I dag er det bygget et parkeringsanlegg på plassen, med et nytt vannspeil som skal representere det opprinnelige bassenget. Det vakre parkanlegget er et yndet rekreasjonsområde.