Absalon Pedersøn Beyers dagbok er en av våre viktigste kilder til kunnskap om hendelser i Bergen på 1500-tallet. I denne lille «julekalenderen» får vi vite hva som skjer i dagene frem mot jul i 1563. Vi får høre om takknemlighet for gaver fra byens store mann; høvedsmann Erik Rosenkrantz. Vi får et drama mellom mann og kone, falskneri og konsekvenser. Ærbarhet blir belønnet og syndere blir vist nåde i denne vakre lille juleberetningen. Absalon skrev på dansk, men brukte litt latin ved behov. Her presenterer vi utdrag fra hans dagbok for desember på et litt modernisert norsk som årets adventskalender fra Histos.
”Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller”.
Bergen Domkirke har stått, falt og blitt gjenreist i snart 900 år. Den startet sin tilværelse viet til Olav den Hellige, Norges evige konge, rundt år 1150. Siden har den brent fem ganger, og til overmål blitt truffet av en kanonkule i 1665. Kanonkulen står fremdeles i kirketårnet som et minne fra et slag på Vågen.
Bergen kretsfengsel står i dag som en påbegynt ruin vis a vis Rådhuset. Byggingen av fengselet startet i 1861, i henhold til den nye fengselsloven, og sto ferdig til innflytting i 1867. I 1990 ble de innsatte overført til Bergen Landsfengsel. Siden 1990 har det gamle fengselet, som i sin tid ble sett på som et moderne og svært humant soningstilbud, blitt et tilgrodd spøkelseshus.
Bergen kommunale sykehus på Engen ble nedlagt i 1912, da både pasienter og personell ble overført til det nye, moderne Haukeland sykehus. Da hadde Bergen kommunale sykehus vært i drift siden 1754, fra den gang det het Bergens Civile Sygehus og var ”et Invalidehus for gamle og udlevede Almisselemmer og incurable Syge”.
Graviditet og fødsler har alltid vært forbundet med fare for liv og helse, både for mor og barn. Mange komplikasjoner kan oppstå underveis. Da Bergens Fødselsstiftelse og Jordmorskole ble opprettet i 1861 ble de aller fleste små barn født i hjemmene, med familie og venner som fødselshjelpere.
Norges Lotteforbund ble startet i 1926 i Oslo av den pensjonerte rektoren Jacobine Rye. Den gang het forbundet Norske kvinners frivillige verneplikt (NKFV). De første årene ble det arbeidet mye med å skape en virksom organisasjon, med pengeinnsamling og vervearbeid. En sentral tanke bak opprettelsen av NKFV var å forberede kvinner på å ta over en del av mennenes oppgaver der det var praktisk. Stikkord her er drift av nærsamfunnet og produksjon av militært forbruksmateriell.
Tidlig på 1800-tallet var psykiatri i ferd med å bli en vitenskap i Europa. Det vokste frem en forståelse for at sinnslidende kunne helbredes. Medsinering og kalde og varme bad var behandlingsmetoder, og i tillegg mente man at muligheten for å spasere i vakre hager var viktig for de syke. Bergens Sindsygeasyl hadde fått tilført et engstykke i 1815, og asylet sto ferdig bygget med hager i 1833.
Om Betlehem skole vet vi at elevene brukte en form for skoleuniform, og at skolen fikk kallenavn etter jakkeslagets farge. Grønneskolen ble den kalt, og foreldre betalte heller dagbøter enn å sende barna hit! Hva lå bak dette?
Cristi Krybbes fundas, eller regelverk, ble forfattet av Korskirkens sogneprest Jens Mariager og kappellan Christian Thunboe. 1. mai 1737 signerte disse fundasen sammen med 24 velstående forretningsmenn fra Korskirkens menighet. Deretter ble fundasen, som besto av 29 trykte sider, sendt til Kong Christian VI som godkjente den 29. august 1738.
Da Bergens faste brannkorps ble opprettet i 1863, var Corps de Garde like sentralt plassert i planene som Hagerupgården. Disse to byggene skulle huse brannkorpset. Men Corps de Garde, eller Kortegården, har en historie som går enda lenger tilbake.
De sjøfarendes fattighus er et eksempel på en type institusjon som det har eksistert mange av i Bergen: Fattighus. At det offentlige skal ta seg av gamle og fattige er et historisk sett nytt fenomen. Folk har måttet greie seg på egen hånd, og dersom de ikke var i stand til det, måtte de få hjelp av sine nærmeste. Klostrene har drevet slike sosiale institusjoner, men etter reformasjonen, da klostrene ikke lenger hadde anledning til å gjøre dette veldedighetsarbeidet, ble de gamle, syke og fattige et samfunnsproblem. De Søfarendes Fattiges Hus ble satt i drift av byrådet i 1571.
Bergen Katedralskole burde egentlig vært avmerket på flere forskjellige steder i bergenskartet. Sør for Domkirken, nord for Domkirken, og på Holmen, i tilknytning til kirkesenteret der. På Holmen lå det et kloster, to kristkirker, to apostelkirker og en bispegård. I dette lærde og religiøse senteret, som også huset den politiske makten, oppsto Latinskolen, eller Bergen Katedralskole, som var Bergens første skole. Den lever fremdeles i beste velgående. Skolevirksomheten er flyttet til sørsiden av Domkirken, og i den gamle Latinskole holder Bergen Skolemuseum til.