Betlehem skole begynte å ta imot elever i 1742, bare to år etter at Bergens første fattigskole, Christi Krybbe skole, åpnet dørene i 1740. Den pietistiske kong Kristian VI av Danmark-Norge hadde gjennom lover og forordninger sørget for at barns hverdag heretter fikk et nytt innhold. Opplæring i lesekunsten var blitt en nødvendighet for at man skulle forstå og leve etter Bibelens ord – og det skulle jo alle.

I dagligtale gikk Betlehem under navnet ”Grønneskolen”. Dette var fordi elevene hadde drakter med grønne oppslag. Elevene ved skolen i Domkirkens sogn hadde grå oppslag på sine drakter. Betlehem skole lå jo ved Klosteret, hvor munkene tradisjonelt hadde benyttet grønt i sine kutter. Gråbrødrene hadde holdt til i St. Olavs kirke, som er det tidligere navnet til Domkirken.

I dagligtale gikk Betlehem under navnet ”Grønneskolen”. Dette var fordi elevene hadde drakter med grønne oppslag.

I 1838 hadde Betlehem skole 50 elever. Forholdene ved denne fattigskolen skilte seg nok ikke så mye ut fra forholdene ved andre fattigskoler på denne tiden. Det var vanskelig å motivere elevene til å være aktive og positive, og det var også vanskelig å spore interesse blant foreldrene. Barna kunne gjøre bedre nytte for seg på andre måter enn å gå på skolen, tenkte nok mange. Fravær fra skolen ble straffet med bøter, men foreldre betalte ofte disse bøtene fordi barna kunne tjene mer ved å arbeide om dagen.

Det fantes lite bøker og annet skolemateriell, og ingen hadde på denne tiden frikvarter. Først når Ole Irgens ble skoleinspektør i 1861 fikk skolene friminutt. Og da fikk de to minutters pause to ganger om dagen.

Det sies likevel at Betlehem var en god skole etter forholdene. Thorstein Hallager var klokker i Nykirken sogn. Han ble førstelærer ved skolen i 1826. Hallager hadde selv god utdanning, og ble sett på som en dyktig lærer. I tillegg hadde han flinke hjelpelærere, som for eksempel P.A. Jensen som senere ble lesebokforfatter.

Betlehem skole ble avløst av Fredriksberg skole, og senere av Nordnes skole. I årene 1885 til 1921 var det Bergen Stiftsarkiv som holdt til her (fra 1919: Statsarkivet). I dag brukes bygningen av Hordaland Kunstnersenter.