Slik var Bergen i høymiddelalderen; Bjørgvin var landets hovedstad og kongens slott lå på Holmen, over Sandbroen. Handelen skjedde på Bryggen, hvor skipene la til. Høyere oppe lå byens egentlige gate, Øvrestretet, som vi i dag kjenner som Øvregaten. Denne gaten var bebygget med kirker, bygårder og små hus, eller boder, hvor håndverkerne holdt til. På 1300-tallet hadde gullsmedene et eget lite strøk i gaten, mellom Colombakirkens kirkegård og Martinskirkens kirkegård, nær dagens Christi Krybbe skoler.

Interessen for paraplyens historie burde være av interesse for bergensere. Dette instrumentet er i den bergenske sivilisasjonshistorie et forholdsvis nytt fenomen, knapt 300 år. Man skulle tro at det var en våt og lei bergenser som var oppfinneren, men det er det altså ikke.

Bryggen i Bergen er, og har siden 1100-tallet vært, en pulserende, levende organisme av aktivitet og handel, konflikt og ro. I dag beklager bergenserne seg over hvor stille der er om vinteren og hvor aktivt der er om sommeren. Dette er nok biologien til Bryggen i Bergen – den går tradisjonelt i vinterdvale. I dag er det turistene som flommer over det unike bygningsmiljøet i sommerhalvåret. Tidligere var det kjøp og salg som preget sommersesongen, mens det om vinteren var en mye roligere puls blant handelsfolkene, enten de var tyske eller norske.

Torget, eller Fisketorget som det kalles på folkemunne, er blant det første vi nevner når vi skal fortelle om Bergen. I Amalie Skrams Hellemyrsfolket får vi allerede på de første sidene en stemningsbeskrivelse fra Fisketorget. Hellemyrsfolket ble utgitt i perioden 1887-1898. Les bare her:

Mange kvinner har livnært seg ved å selge seksuelle tjenester i Bergen. Prostitusjon har vært skammelig, uglesett og forbudt. Likevel har yrket vært det best betalte arbeidet mange kunne få fordi markedet har vært stabilt godt; kunder var ikke mangelvare i en sjøfarts- og handelsby som Bergen. På 1800-tallet lå to av våre mest kjente bordeller i Nøstegaten – Vestindien og De fire Løver.

Skolefrokost med tran på 50-tallet kunne være greit for noen og grusomt for andre. I dag har forskningen dokumentert det «alle visste» før; at hjernen og kroppen har godt av tran. Men visste du at tran også kan brukes til lampeolje og oppvarming av hjemmet ditt? I Bergen var Johan C. Martens en viktig tranprodusent, med tilhold i Sandviken.

Søren Sørensen, eller Søffren Søffrensøn, nevnes som toller i 1603, som byfogd 1604, som rådmann, byfogd og toller i 1607 og som borgermester 1612. I 1611 bygget han huset som Kalmargaten fikk navn etter. Det er usikkert hvilket hus dette var. Sørensen eide også tomter og hus på Strandgaten og på Vågsalmenningen. Han hadde mange og store interesser innenfor handel og næring - blant annet var han mølleeier i Sandviken og interessent i hvalfangstskuter med baskiske hvalfangere. Han døde 10. februar 1621 og ble begravet fra Domkirken.

afdasdf asdf asdf asdfasdf lk ash dflkhlkas dsasøld følasjd følasj dfølaj ølkflasd ldfjøskdj økjaflødf løkfkdjøadjf lødf øskdjfadlf s.,.sf lasdfj ølas fjløasdfj øasjf. aøjfd øasdjfløasdf asøldf øasdjf løj aøføldjf ølfjaldfas.

Historien om kvinners yrkesdeltakelse fremstår ikke alltid som den mest spennende og selvstendige. Fotografyrket skiller seg ut. Flinke bergenserinner var trent i kjemi og fototeknikk, tok i bruk sin kreativitet og utfoldet seg kunstnerisk. Søstrene Persen, to blant mange kvinnelige fotografer, drev fotoatelier i Strandgaten i om lag ti år.

Middelalderens skomakere i Vågsbunnen var tyske unge menn som ville lære et yrke og tjene penger som de kunne ta med hjem igjen etter endt læretid i Bergen. Det var viktig å kunne reglene - man holdt seg til sine; hverken kjærester eller kamerater utenfor lauget var tillatt.