|
St. Jørgen hospital var ett av flere sykehus i Bergen som huset leprapasienter. Lepra var en fryktet og utbredt sykdom, og Vestlandet var sterkt rammet på 1800-tallet.
Lepra er en gammel sykdom som vi blant annet kjenner fra bibelhistorien. Moseloven tar problemet opp, og viser hvordan sykdommen kan identifiseres, og hvordan man kan beskyttes mot den. Og historien om hvordan Jesus helbreder den spedalske er velkjent. I Markus evangelium 1:40-45 er den fortalt slik:
”Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense meg. Og han ynkedes inderlig over ham, og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham , og han ble renset. Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut, og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te deg for presten, og bær fram det offer for din renselse som Moses har påbudt til et vitnesbyrd for dem. Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mer kunne gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra”.
Lepra, eller spedalskhet, har i vår kristne europeiske kultur vært knyttet opp mot religion. De spedalske ble i mange land betraktet som utstøtte og urene, men i Norge har mange leprasyke levd relativt integrert i sine lokalsamfunn til langt opp på 1800-tallet. St. Jørgen Hospital hadde, som mange andre europeiske leprahospitaler, en kirke direkte tilknyttet sykehuset. Leprapasientene må ha tenkt på historiene i Bibelen når de leste teksten på altertavlen:
Mit Synde-Offer, Jesu Blod,
Jeg her ved Herrens Alter-Fod
Til Legedom vil samle op,
For min spedalske Sjel og Krop.
De syke bodde ofte på St. Jørgen Hospital i mange år. Soverommene deres var små, 4 m2. Når det i perioder var mange syke bodde det 2 eller 3 personer på hvert rom. Fellesarealene var til gjengjeld rommelige, både oppholdsrommene, kjøkkenet og kirken.
Vi vet mye om St. Jørgen Hospitals bygninger etter den store bybrannen i 1702. Før den tid finnes det lite dokumentasjon, og vi må gjette oss til hvordan det var her da. Sannsynligvis besto sykehuset av mange små bygninger til de syke. Det fantes også egne bygninger til administrasjonen og de ansatte. Det fineste bygget var nok kirken.
Like interessant som arkitekturen og funksjonene til sykehuset, er plasseringen. St. Jørgen Hospital lå i utkanten av Bergen by. Byens bebyggelse lå rundt Vågen, ute ved Marken var det beite og utmark. Sykehuset lå utenfor den gamle bykjernen, men innenfor byporten - langs en av byens hovedinnfartsårer. Da hadde de forbipasserende mulighet til å gi gaver til sykehuset, men med minst mulig direkte kontakt med menneskene med den skremmende og forferdelige sykdommen.
|
|
