Brann Fengsler Skoler Kropp og helse Kirker og klostre Levebrød Kamp og krig
www.bergenskartet.no
Kropp og helse

St. Jørgen Hospital
Dr. Wieseners folkebad
Retterstedet på Nordnes
Mentalen
Katarinahospitalet
Kjøttbasaren
Vestindien og De Fire Løver
Pleiestiftelsen for spedalske No. 1 og Lungegårdshospitalet
Dollhuset
Bergens Fødselsstiftelse og Jordmorskole
Tannlegekontor i Gamle Bergen
De sjøfarendes fattighus
Bergen Civile Sygehus
St. Jacobs kirkegård for fattige
Tran
Brann
Fengsler
Skoler
Kropp og helse
Kirker og klostre
Levebrød
Kamp og krig
 

De sjøfarendes fattighus



De søfarendes fattiges hus ser ikke så fattigslig ut i dag.

De sjøfarendes fattighus er et eksempel på en type institusjon som det har eksistert mange av i Bergen: Fattighus. At det offentlige skal ta seg av gamle og fattige er et historisk sett nytt fenomen. Folk har måttet greie seg på egen hånd, og dersom de ikke var i stand til det, måtte de få hjelp av sine nærmeste. Klostrene har drevet slike sosiale institusjoner, men etter reformasjonen, da klostrene ikke lenger hadde anledning til å gjøre dette veldedighetsarbeidet, ble de gamle, syke og fattige et samfunnsproblem. De Søfarendes Fattiges Hus ble satt i drift av byrådet i 1571.

De sjøfarendes fattighus

Klikk på kartet for større utgave!



Tips en venn om denne siden:

Ditt navn:

Din venns epostadresse:

I 1571 lå De sjøfarendes fattighus rett overfor Domkirken, men da under navnet ”Det almindelige Hospital”. Det almindelige Hospital ble finansiert av en stor bot, som var blitt innbetalt av lagmannen i Stavanger. Lagmannen hadde begått et drap, og boten han betalte var stor nok til å finansiere byggingen av et fattighus, som ble oppført på en av Allehelgenskirkens eiendommer. Boten var kanskje også stor nok til at driften av fattighuset kunne opprettholdes noen år, fram til en ny inntektskilde dukket opp i 1577: Da ble kongetienden fra Vik prestegjeld overført til Det almindelige Hospital, som snart fikk navnet De sjøfarendes fattighus. Institusjonen skulle gi husrom til skipbrudne, syke og gamle sjøfolk.

Under Christian IV fikk hospitalet en annen inntektskilde: Ringpenger. Ringpenger var en avgift som måtte betales av fartøyer som la til ved en av de store fortøyningsringene som var blitt festet i fjellsidene ved ofte benyttede havner. En del av ringpengene som ble betalt i Bergen gikk til De sjøfarendes fattighus.

De sjøfarendes fattighus brant i bybrannen i 1623. Fattighuset brant igjen i 1640. Huset ble gjenreist gang på gang, noe som sannsynligvis var mulig pga et godt inntektsgrunnlag. Fattighuset mottok nemlig fra 1602 halvparten av inntektene fra skipsverftet ved Bradbenken. De sjøfarendes fattighus hadde god økonomi, og mange beboere. Mot slutten av 1600-tallet hadde institusjonen 60-70 lemmer, og økonomisk overskudd.

I 1715 fikk De Sjøfarendes fattighus en ny fundas som viser en interessant utvikling. Det ble slått fast at minst en fjerdedel av beboerne skulle være menn. Disse kvinnene var neppe alle skipbrudne, syke eller gamle sjøfolk, som institusjonen opprinnelig skulle gi husly til. Derimot var svært mange enker etter sjøfolk. I 1801 bodde 50 kvinner og 19 menn på De Sjøfarendes fattighus.

Etter brannen i 1702, fikk De Sjøfarendes fattighus en planløsning som likner den som St. Jørgens hospital har. J. J. Reichborn tegnet bygget i 1768. Da De Sjøfarendes fattighus ble flyttet til Nordnes i 1896, ble de gamle bygningene revet. I dag heter institusjonen Sjøfarendes aldershjem, og der bor man godt i et av byens mest staselige bygg, med en rik historie og med en fantastisk utsikt.

 

Innsendte kommentarer:

Jan Sommerfelt-Pettersen, jsp@isf.uib.no
I tillegg til til skipbrudne, syke og gamle sjøfolk hadde De Søfarendes Hosptial et rom for kongelige matroser. Den dansk-norske marine var i gamle dager en av Europas største og det var nødvendig å ta vare på matroser som var skadet eller blitt syke i tjenesten. De Søfarendes Hosptial var sannsynligvis ett av de første hospitaler som hadde et rom for kongelige matroser. Senere kom det mange sykehus i København for dette formålet. Det er ikke usannsynlig at denne tilknytning til de kongelige matroser har sikret intitusjonen tryggere inntekter enn de mange andre tilsvarende institusjoner som ikke lenger finnes.
28.12.2004
 

Dette mener jeg:

Navn:

Epost:

Hør nå virkelig her:

This is a captcha-picture. It is used to prevent mass-access by robots.
Skriv tegnene fra bildet:   
© 2003 Histos

Prosjektet er et samarbeid mellom fem museer i Bergen:
Gamle Bergen Museum, Bryggens Museum, St. Jørgens Hospital, Bergen Skolemuseum og Bergen Brannhistoriske stiftelse