Vår tids kunnskap om graviditet og fødsel, og kompetente fødselshjelpere, gjør at de aller fleste gravide kvinner føler seg trygge på at alt skal gå bra. Spedbarnsdødeligheten i dag (her: dødfødsler og barn som dør i løpet av første leveår) ligger på under 8 promille, og mødremortaliteten er 1 per 100 000. Slik var det ikke i Bergen i 1861 da Bergens Fødselsstiftelse og Jordmorskole ble opprettet.

Den første utdannede jordmoren kom til Bergen i 1750. Hun var utdannet i København, og var blitt hentet til Bergen av Stadsfysikus Erichsen. Litt over 100 år senere fikk byen sin egen jordmorskole og fødselsklinikk. Fødselsstiftelsen i Bergen ble opprettet i 1861 og sto klar til å ta imot fødende kvinner året etter. Med Fødselsstiftelsen fikk byen dekket et tiltrengt behov, nemlig en jordmorskole. Stiftelsen holdt til i eget hus på Rådstuplass, og der kom ca. 80 barn til verden hvert år de første 30 årene. Ved stiftelsen var det ansatt to leger og en overjordmor i faste stillinger. I tillegg var trolig også sykepleiere og annet personell tilknyttet stiftelsen.

De fleste små barna ble født hjemme, men Stiftelsen, som den ble kalt på folkemunne, fikk med tiden en økning i antall fødsler. Rundt 1900 var det om lag 400 årlige fødsler ved Stiftelsen. Dette høye tallet kan forklares både med en økning i folketallet, og ved at Stiftelsen fikk fødende kvinner fra distriktet. Man tror også at Stiftelsen fikk bedre omdømme blant folk, og at hjemmefødslene alt i alt gikk noe tilbake.

I 1902-03 ble det utført en ombygging og utvidelse ved Fødselsstiftelsen. Stiftelsen ble modernisert, den fikk større kapasitet, operasjonsstue, elektrisk lys og ikke minst - innlagt kaldt og varmt vann på rommene. Forholdene lå på mange måter til rette for disse forbedringene. Elektrisk lys hadde knapt vært tilgjengelig tidligere. Men en viktig påskynder hadde vært fødestuen ved Arbeidsanstalten, som lå i Allehelgensgate. Der måtte de enslige, fattige kvinnene føde. Forholdene ved denne fødeanstalten var så kummerlige at det var en offentlig skam, men etter hvert fikk også de fattige kvinnene anledning til å føde i de tryggere omgivelsene som den rehabiliterte Fødselsstiftelsen i Bergen kunne tilby.

I løpet av de første 50 driftsårene ble i overkant av 7000 barn født ved Fødselsstiftelsen. Mødremortaliteten var 0,6 prosent, med barselfeber som årsak i 75 prosent av tilfellene. Barnedødeligheten lå på 5,1 prosent.

Statsarkivet oppgir at så mange som 877 jordmødre ble uteksaminert fra jordmorskolen i denne femtiårsperioden. De aller fleste av disse var ugifte kvinner. Blant disse finner vi bare unntaksvis kvinner som er hjemmehørende i Bergen. De fleste kom fra forskjellige steder på Vestlandet, men vi finner også uteksaminerte jordmødre fra Karasjok i nord til Kristiansand i sør.

Stiftelsen flyttet til Kvinneklinikken på Haukeland i 1926. Bygget ble brukt av Vestlandsbanken i mange år, men ble revet i 1962/63, da banken skulle sette opp et nytt bygg.