Johan Duckwitz tok ut borgerskap i Bergen som herberg- og spisevert. Han og hans kone Oline Duckwitz startet opp Hotel de Parie ved tollboden på Nordnes. De tjente så godt på dette foretaket at de snart kunne kjøpe nye eiendommer på Nøstet, og her startet de altså opp bordellene Vestindien og De Fire Løver. Kvinnene som arbeidet ved bordellene var ledet av en profesjonell horemamma – madamen. Madamens oppgaver var blant annet å styre kunden i retning av den rette jenten, og å administrere nattens inntekt. Om morgenen kunne madamene sees på vei opp til Sydneshaugen, hvor familien Duckwitz bodde standsmessig. Ekteparet hadde investert overskuddene klokt, og Johan ble etter hvert omtalt som skipsreder eller rentist. Hallikvirksomhet betalte godt.

"Madamens oppgaver var blant annet å styre kunden i retning av den rette jenten, og å administrere nattens inntekt"

Kvinnene i dette yrket ble fra 1816 underlagt offentlig kontroll. Vi kjenner Christian Kroghs berømte maleri av Albertine i Politilegens venteværelse. Når de prostituerte skulle undersøkes av lege med jevne mellomrom var for å demme opp mot den store økningen i kjønnssykdommer som horekundene og deres familier ble utsatt for. Da Napoleon Bonaparte i 1802 innførte offentlig kontroll av de prostituerte, var det i første rekke de militære som var rammet av veneriske sykdommer. For å redde den stolte franske hær måtte prostituerte kvinner til helsekontroll. Den bergenske kontrollen var etter europeisk mønster.

I Europa var prostitusjon etter hvert blitt ett hett tema. I England sto feministen Josephine Butler på barrikadene, og organiserte ”Ladies National Assosiation”. Gruppen sparte ikke på kruttet, og omtalte prostitusjon som ”slaveri til mennenes begjær” og den medisinske kontrollen av kvinnene som ”oppsynslegens instrumentale voldtekt”.

Mange fikk øynene mer og mer opp for at prostitusjon var et fattigdomsproblem. En av disse var Pastor Wilhelm Holdt, som arbeidet som prest ved flere sykehus i Bergen. I 1879 opprettet han sammen med andre byborgere og med støtte fra Samlaget (Vinmonopolets forløper) Magdalenehjemmet. På Magdalenehjemmet fikk hvert år 12 offentlig prostituerte plass, og der skulle de restitueres gjennom arbeid og sedelig livsførsel. Reglene var strenge og arbeidsdagen var lang. (Basert på C.J. Harris: Fra Faldne Kvinder til Dyktige Piger.) http://digitalarkivet.uib.no/sab/bergensposten2/bergensposten.htm