Da Pleiestiftelsen for spedalske No 1 ble tatt i bruk i 1857, var dette Bergens tredje store sykehus for spedalske. Det første var St. Jørgens Hospital som opprinnelig er fra ca. 1400. Det andre var forskningssykehuset Lungegårdshospitalet, som sto ferdig i 1849. Pleiestiftelsen lå like ovenfor Lungegårdshospitalet, og et par hundre meter fra St. Jørgen.
Å henrette folk er en gammel og velkjent måte å straffe forbrytere på. Det foregår fremdeles over store deler av verden og metodene for å gjennomføre henrettelsene er mange og varierte. Anne Pedersdatter Beyer ble brent som heks på Nordnes i 1590. Den siste henrettelsen i Bergen i fredstid foregikk da svensk-norske Jacob A.J. Wallin ble halshugget på Nordnes i 1876.
Interessen for paraplyens historie burde være av interesse for bergensere. Dette instrumentet er i den bergenske sivilisasjonshistorie et forholdsvis nytt fenomen, knapt 300 år. Man skulle tro at det var en våt og lei bergenser som var oppfinneren, men det er det altså ikke.
Rosenkrantztårnet, tidligere Valkendorfstårnet, har en historie som går tilbake til 1270-tallet. Tårnet vokste seg høyere og høyere opp gjennom århundrene, til skrekk og advarsel for ubudne militære gjester, og for å understreke et politisk poeng overfor hanseatiske handelsmenn. Utsikten fra Rosenkranztårnet er nydelig. Fra taket kan man se hele byen, innseilingen, Askøy og mye mer. I kjelleren i Rosenkranztårnet er det et fangehull. De som befant seg her hadde ikke utsikt til stort annet enn korporlig avstraffelse eller henrettelse.
Det gamle Rådhus ble opprinnelig oppført av Cristopher Valckendorff, som var lensherre på Bergenhus i årene 1556-1560. Byggeåret var 1558. Huset var Valckendorrfs privatbolig på denne tiden, men ble overdratt byen og tatt i bruk som Rådhus i 1561 – 68. Rådhusets kjeller var fengsel fram til 1867, da Bergen kretsfengsel sto ferdig med en celle til hver innsatt. I Rådhusets kjeller kunne fangene sitte 12 personer i hver celle.
Sandviken brannstasjon er ”broren” til Skansen brannstasjon. Bybrannen den 22 september 1901 åpnet kommunekassen og Bergen brannvesen fikk nytt, moderne utstyr, og nye brannstasjoner i Sandviken og på Skansen. Arkitekten, Th. Bjørnstad, hadde tegnet to brannstasjoner som er markante, men likevel glir fint inn i landskapet. Vakre som kirker, fulle av symbolikk for byboerne i dag. Th. Bjørnstad måtte tåle mye pepper da byggene var nyoppførte. En ironisk kritiker mente at:
Lenge var de klassiske fagene ved Latinskolen det viktigste tilbudet i Bergen for gutter som skulle ha en utdanning. I 1750 dukket det imidlertid opp et alternativ: Seminarium Fredericianum. Dette var i første omgang et tilbud til elevene ved Latinskolen. I tillegg til den undervisningen de allerede fikk innenfor klassisk språk og bibellære, skulle de ved Seminarium Fredericianum møte en ny verden med et noe mer sekulært tilsnitt.
Skansen brannstasjon sto klar til bruk i 1903. Bystyret hadde trukket penger ut av ermet for å ruste opp brannetaten. Disse investeringene har vi glede av den dag i dag. Brannstasjonen har liten funksjon som brannsikrer, men er et levende kulturminne og blant bergensernes mange stoltheter. I 1903 var ikke alle like begeistret...
Middelalderens skomakere i Vågsbunnen var tyske unge menn som ville lære et yrke og tjene penger som de kunne ta med hjem igjen etter endt læretid i Bergen. Det var viktig å kunne reglene - man holdt seg til sine; hverken kjærester eller kamerater utenfor lauget var tillatt.
Slaget på Vågen mellom den hollandske handelsflåten og en engelsk flotilje skapte stor ståhei i Bergen. Hovedfestningen på Bergenhus, Sverresborg fort og skansene på Nordnes ble tatt i bruk da kommandant Cicignon var så uheldig at han valgte feil side i striden. Kongerikenes statskasse gikk glipp av hollendernes enorme verdier.
Slavekirken på Bergenhus festning var et kirkerom i kjelleren i Håkonshallen. Dette ble innredet i 1840, og ble benyttet av de innsatte i Bergenhus festnings straffeanstalt, det såkalte Slaveriet.
Slaveriet var navnet folk ga straffeanstalten på Bergenhus festning. Her holdt straffangene til, de som var dømt for særlig grove forbrytelser. Straffeanstalten ble formelt opprettet i 1739, og tilbød kost og losji til samfunnsmedlemmer med et fleksibelt forhold til lov og rett fram til nedleggelsen i 1878.