Lille Kristkirke og Store Kristkirke var sentrale i kirkesenteret som hadde utviklet seg på Holmen i middelalderen. Kirkene var plassert like nord for Håkonshallen. Kristkirkene var kongers og dronningers kirker. Her ble de kronet, og her ble de gravlagt.

Barn har gått på skole på Stølen og Krohnengen i snart 150 år. Rundt 1853 kom barn til Stølen skole. Krohnengen skole sto klar i 1880, og var da den første i rekken av de store moderne folkeskolebygningene som ble bygget i Bergen. I 1883 gikk 1360 barn på skolen, fordelt over 39 klasser. Den gangen besto skolen av selve hovedbygningen. Tilbygget med gymsal og lærerværelse kom ikke før i 1933.

Høsten 1944 ble barna fra Laksevåg sendt "på landet" for å berges fra krigen. Laksevåg hadde opplevd sin verste katastrofe noensinne med flere enn 60 drepte barn på Holen skole. Alle gjenlevende barn skulle reddes - mange av disse fikk så store traumer knyttet til bombing og adskillelse at sårene aldri helt skulle heles. Hva skjedde på Laksevåg?

Margaretakirken vet vi lite om. Hvis vi vil si noe om hvor den lå, og hva slags bygning den var, må vi gjette. Vi tror at Margaretakirken, eller St. Maritte, lå i Nordnesbakken, like utenfor fotballbanen ved Akvariet. Vi vet heller ikke hvilken Margareta den ble reist til ære for, bare hvilken Margareta folk trodde de reiste den for: Prinsesse Margareta av Norge og Skottland.

Mariakirken står i særstilling i Bergens historie. Så tidlig som på midten av 1100-tallet ble den første høymessen holdt, og dette innebærer at kirken er det eldste bevarte bygget i Bergen. Mariakirken var og er sentralt plassert i bybildet, men den var nok langt mer dominerende i middelalderens Bergen, da maktsenteret lå et steinkast unna, enn den er i dag.

Munkeliv kloster finner man ingen synlige rester etter i dag. Restene av det store klosteranlegget ligger under den store plassen som fremdeles heter Klosteret. I middelalderen lå det høyt og fritt i landlige omgivelser med murer og tårn. Benediktinermunker og senere birgittinernonner levde der i fredelig arbeid, studier og bønn. Det var ikke brann og ufred på Munkeliv hele tiden.

Søren Sørensen, eller Søffren Søffrensøn, nevnes som toller i 1603, som byfogd 1604, som rådmann, byfogd og toller i 1607 og som borgermester 1612. I 1611 bygget han huset som Kalmargaten fikk navn etter. Det er usikkert hvilket hus dette var. Sørensen eide også tomter og hus på Strandgaten og på Vågsalmenningen. Han hadde mange og store interesser innenfor handel og næring - blant annet var han mølleeier i Sandviken og interessent i hvalfangstskuter med baskiske hvalfangere. Han døde 10. februar 1621 og ble begravet fra Domkirken.

Det eneste vi har igjen etter Nikolaikirken er navnet på allmenningen som fører forbi stedet der kirken sto. På Scholeusstikket fra 1580 ser vi at kirken var plassert høyt i landskapet. Dermed var den et ideelt brannutkikkspunkt. Vi ser også på Scholeusstikket at kirken er blitt til en ruin i 1580. Dette kan skyldes at reformasjonen i 1536 overflødiggjorde en del kirker.

Nonneseter lå i sin tid et godt stykke utenfor byen. Cisterciensernonnene tilbrakte sin tid her i bønn og arbeid, og levde sannsynligvis i en fredeligere tilværelse enn sine kolleger på Munkeliv kloster. Det finnes ingen kilder som indikerer at Nonneseter kloster verken har brent ned, blitt gjenstand for politisk renkespill eller utsatt for annen dramatikk før tidlig på 1500-tallet, da den påståtte dekadansen på Nonnenseter kom på dagsorden i Bergen.

17 august 1903 åpnet Nordnes skole dørene sine for barna for første gang. Da begynte 1800 elever ved skolen, fordelt over 54 klasser. Rasmus Hille het den første overlæreren, og hans elever fylte opp skolen både om formiddagen og om ettermiddagen. Hundre år senere kjemper ca. 250 elever om plassen.

Nykirken er fra 1621. Den ble bygget fordi innbyggerne på Strandsiden mente at de hadde så lang og vanskelig vei til Domkirken. Da kirken sto ferdig ble den kalt Den Nye Kirke, fordi de andre kirkene i byen allerede var flere hundre år gamle. Navnet har den siden gjort seg fortjent til - kirken har vært nybygd mange ganger siden 1600-tallet.

Vitaliebrødrenes piratangrep i Bergen er forholdsvis velkjent. Etter påsken i 1393 seilte de beryktede piratene inn Vågen med kanskje så mange som 18 storskip. Piratene plyndret, drepte og brant før de igjen satte kursen mot Rostock i Tyskland, hvor de hadde frihavn under mecklenburgernes beskyttelse.