Latinskolen, eller Katedralskolen, har hatt mange berømte elever og lærere. En som tok et krafttak for Latinskolen het Gjeble Pederssøn. Han var gammel Latinskolegutt og byens første protestantiske biskop.

Da Gjeble Pederssøn kom til Bergen som gutt, gikk han på Katedralskolen på Holmen. Gjeble Pederssøn var dyktig nok til å få stipend, og reiste for å studere teologi i Nederland. Gjeble levde i en tid med alvorlige politiske og religiøse omveltninger. I 1536, da kirken ble reformert, opplevde han at prester og biskoper ble henrettet, kirker ble revet og at geistligheten mistet makten sin. Domkirken på Holmen ble revet, Munkeliv kloster ble brent, og Nicolaikirken gikk sannsynligvis med i det samme dragsuget.

Etter reformasjonen ble Gjeble Pederssøn utnevnt til biskop i Bergen, og han fikk gjenreist Latinskolen ved den nye Domkirken.

Etter reformasjonen ble Gjeble Pederssøn utnevnt til biskop i Bergen, og han fikk gjenreist Latinskolen ved den nye Domkirken. Absalon Pederssøn Beyer skrev om sin fosterfar at: ”Han lot strax bygge en liten skole på domkirkegården, som var den første etter reformationen, og beskikkede dertil en fin, hæderlig og gudfryktig mand, hr. Erik Loss til skolemester, hvilken han formanede for alting flitteligen at skulle undervise ungdommen udi den lille Lutheri kathekismus”.

Elevene ved Latinskolen fikk undervisning i fag som var relevante i forhold til prestegjerningen. De skulle kunne lese bibelen i de klassiske språkene latin og gresk, de skulle kunne synge, de måtte kunne tidfeste ulike årlige begivenheter – derfor fikk de også undervisning i astrologi. Andre fag var aritmetikk, retorikk og logikk.

Gjeble Pederssøn underviste selv for elevene ”årle hver morgen udi skolen”, ifølge Absalon Pederssøn Beyer. Og han forteller videre om forsterfarens skoleengasjement: ”Der Gjeble formerkede at diciplene toge til, så at den lille skole var altfor snæver til skolestue, lod han føre den store konventstue af bispegården (Det gamle gråbrødrekloster) og sætte den på kirkegården som en skole. […] Men der han siden fornam at den gamle skole endelig stod til nedfalds, lod han betinge tømmer til en ny skole og den lod bygge i 1554 med stor bekostning og flid og kjøbte dertil en stor kakelomn av jærn, som siden lenge forble udi skolen.”

Ludvig Holberg var elev ved Latinskolen. På hans tid var det ingen spøk å være skolegutt. Lærerne, som ble kalt hørere, sin oppfatning av pedagogiske hjelpemidler, var at de stort sett besto av ris og ferle. Ferlen var en flat klubbe av tre med innlagt bly eller jern. Når en gutt skulle straffes for en synd, fikk han gjerne fire slag med ferlen i håndflaten.

Skolebygget som Holberg kjente, brant i den store bybrannen i 1702. I 1706 stod et nytt bygg ferdig. I dette bygget satt guttene i de fire nederste klassene, lektiene, sammen i et stort rom. Den øverste klassen, mesterlektien, hadde et eget klasserom hvor rektor selv foresto undervisningen. Rektoren bodde sammen med familien og tjenestefolket sitt i rektorleiligheten - rommene ut mot gaten.

I 1840 sto en ny skolebygning ferdig på den andre siden av Domkirken. Den gamle latinskolen var blitt for trang for de mange elevene som skulle ha videre utdanning. Siden har det gamle huset blitt nyttet til ulike formål – gamlehjem, barnehage og uteseksjon. Nå er Latinskolen igjen i bruk i skoleøyemed – Bergen Skolemuseum har åpnet for publikum i de ærverdige lokalene.