”Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller”.
Bergen Domkirke har stått, falt og blitt gjenreist i snart 900 år. Den startet sin tilværelse viet til Olav den Hellige, Norges evige konge, rundt år 1150. Siden har den brent fem ganger, og til overmål blitt truffet av en kanonkule i 1665. Kanonkulen står fremdeles i kirketårnet som et minne fra et slag på Vågen.

Da Bergens faste brannkorps ble opprettet i 1863, var Corps de Garde like sentralt plassert i planene som Hagerupgården. Disse to byggene skulle huse brannkorpset. Men Corps de Garde, eller Kortegården, har en historie som går enda lenger tilbake.

Manufakturhuset har rommet mange virksomheter. Barnehjem, skole, tukthus, tvangsarbeidsanstalt, kirke og offentlige kontorer. Det første Manufakturhuset ble bygd i 1646, og brant i 1702. Det ble bygd opp igjen, men kom ikke skikkelig i gang før i 1743, da kongen ublidt krevde en slutt på uorden, tyverier og andre uleiligheter som betlerne i gatene skapte ”i Vor Kiøbsted Bergen”.

Stølen skole i Ladegårdsgaten 19 ble bygget i 1853. Huset startet sin karriere som folkeskole, deretter har det vært sjømannsskole, brannstasjon og politistasjon her. Nå er huset privatbolig.

St.Jørgens hospital har en historie som går tilbake til middelalderen. Mest sannsynlig ble hospitalet opprettet av Nonneseter kloster. For det meste var det de kirkelige institusjonene som drev hospitaler i middelalderens Europa. De skriftlige kildene forteller at sykehuset mottok testamentariske gaver i år 1411, men vi vet ikke hvor mye eldre sykehuset kan være. Sykehuset var i drift fram til år 1946, da de to siste pasientene døde. Den eksisterende bygningsmassen er fra 1700-tallet, og huser i dag Lepramuseet St. Jørgens Hospital.

Å henrette folk er en gammel og velkjent måte å straffe forbrytere på. Det foregår fremdeles over store deler av verden og metodene for å gjennomføre henrettelsene er mange og varierte. Anne Pedersdatter Beyer ble brent som heks på Nordnes i 1590. Den siste henrettelsen i Bergen i fredstid foregikk da svensk-norske Jacob A.J. Wallin ble halshugget på Nordnes i 1876.

14 år gamle Åge Telle ble i april 1942 forhørt i Gestapohuset i Veiten. To høytstående Gestapo-offiserer hadde blitt skutt og drept av norske agenter i familiens hus i Telavåg. Det tyske politiet hadde til hensikt å gutten for opplysninger om hva som foregikk i hjembygda hans. Og de hadde sine metoder for å få folk i tale.

Mariakirken står i særstilling i Bergens historie. Så tidlig som på midten av 1100-tallet ble den første høymessen holdt, og dette innebærer at kirken er det eldste bevarte bygget i Bergen. Mariakirken var og er sentralt plassert i bybildet, men den var nok langt mer dominerende i middelalderens Bergen, da maktsenteret lå et steinkast unna, enn den er i dag.

Mange kvinner har livnært seg ved å selge seksuelle tjenester i Bergen. Prostitusjon har vært skammelig, uglesett og forbudt. Likevel har yrket vært det best betalte arbeidet mange kunne få fordi markedet har vært stabilt godt; kunder var ikke mangelvare i en sjøfarts- og handelsby som Bergen. På 1800-tallet lå to av våre mest kjente bordeller i Nøstegaten – Vestindien og De fire Løver.

Vitaliebrødrenes piratangrep i Bergen er forholdsvis velkjent. Etter påsken i 1393 seilte de beryktede piratene inn Vågen med kanskje så mange som 18 storskip. Piratene plyndret, drepte og brant før de igjen satte kursen mot Rostock i Tyskland, hvor de hadde frihavn under mecklenburgernes beskyttelse.

Høsten 1944 ble barna fra Laksevåg sendt "på landet" for å berges fra krigen. Laksevåg hadde opplevd sin verste katastrofe noensinne med flere enn 60 drepte barn på Holen skole. Alle gjenlevende barn skulle reddes - mange av disse fikk så store traumer knyttet til bombing og adskillelse at sårene aldri helt skulle heles. Hva skjedde på Laksevåg?

Margaretakirken vet vi lite om. Hvis vi vil si noe om hvor den lå, og hva slags bygning den var, må vi gjette. Vi tror at Margaretakirken, eller St. Maritte, lå i Nordnesbakken, like utenfor fotballbanen ved Akvariet. Vi vet heller ikke hvilken Margareta den ble reist til ære for, bare hvilken Margareta folk trodde de reiste den for: Prinsesse Margareta av Norge og Skottland.