Paraplyen er ikke en egen oppfinnelse, men en videreutvikling av en installasjon som vi her i byen i liten grad har hatt behov for, nemlig parasollen. For en vidunderlig verden det ville vært dersom dette hadde dekket bergensernes behov for beskyttelse fra oven. Parasollen kom fra varme strøk i Østen. Hvor langt tilbake denne tradisjonen går, vet vi ikke. Den gamle parasollen kan ha vært laget av ulike materialer, vi kjenner til bambus i spilverket, og silke som trekk.

Det skal ha vært en franskmann som først forsto at parasollen kunne brukes som beskyttelse mot regn. Han satte inn en parasoll med voks, og dermed var angivelig paraplyen oppfunnet. På fransk heter også paraply paraplui - mot regn.

Spilene var et rent naturprodukt, uproblematisk i sin tid og vanskelig i vår, nemlig deler av hvalskjelett.

Den bergenske paraplyen ble laget slik: Spilene var et rent naturprodukt, uproblematisk i sin tid og vanskelig i vår, nemlig deler av hvalskjelett. Trekket ble laget av impregnert lerret. Impregneringen var enten tran eller voks. Utslitte paraplyer ble tatt fra hverandre for at spilene skulle komme til ny bruk – det er kjent at disse spilene ble sent sørover til Tyskland og Frankrike hvor korsettmakerne hadde nytte av dem. På fransk er et ord for korsett balenne - etter hvalen råmaterialet kommer fra.

Å lage en god paraply var et avansert håndverk, sogar et håndverk med eget laug, paraplymakernes laug. Lauget ble opprettet i 1825. Frem til da var det dreierlaugets medlemmer som sto for paraplymaking i Bergen.

I Vetrlidsalmenning 8 fantes det en forretning som solgte paraplyer og spaserstokker. Rikke Johansen var paraplyforretningens innehaver. Forretningen, som ble lagt ned i 1950-årene, kan beskues nærmest intakt på Gamle Bergen museum med sine vakre skap, hyller og disker, spesialtilpasset paraplyer og spaserstokker. At paraplyen var langt mer kostbar tidligere forstår vi blant annet når vi ser på den kunstferdige utformingen av håndtak. Med dette i minne blir det også naturlig å tenke seg hvorfor paraplymakingen i sin tidlige fase tilhørte dreierlauget.