St. Jacobs kirkegård, som ble opprettet i 1629, er Bergens eldste fattigkirkegård. I dag sokner kirkegården til Domkirken, men da den var nyopprettet ble fattige fra hele Bergen begravet her. I løpet av 1600-tallet og 1700-tallet ble også andre fattigkirkegårder opprettet i Bergen. Domkirken beholdt St. Jacob, Korskirken fikk St. Martin og Nykirken fikk St. Paul. St. Paul ble plassert mellom Nordnesvegen og Nordnesbakken, og var der kirkegård for fattige og forbrytere. Fattigkirkegården Fredens Bolig ved Krohnengen ble først opprettet i 1809, og tilhørte Korskirkens landsogn. Også her ble fattige og forbrytere begravet.
Da Pleiestiftelsen for spedalske No 1 ble tatt i bruk i 1857, var dette Bergens tredje store sykehus for spedalske. Det første var St. Jørgens Hospital som opprinnelig er fra ca. 1400. Det andre var forskningssykehuset Lungegårdshospitalet, som sto ferdig i 1849. Pleiestiftelsen lå like ovenfor Lungegårdshospitalet, og et par hundre meter fra St. Jørgen.
Stadsporten loser i dag biltrafikken til og fra Kalfaret. Det er ingen nyhet at det koster penger å passere her - her ble det krevet avgift for varer som skulle selges i byen. Men krav om avgift var ikke formålet med å bygge Stadsporten. Midt under Europas religionskriger var den et ledd i byens forsvar.
Bergen gamle hovedbrannstasjon ligger i Rådhuskvartalet, et steinkast fra Torgallmenningen i vest og et annet steinkast fra Lille Lungegårdsvann i sør. Brannstasjonen ble bygget i 1888, men da hadde Bergen brannvesen allerede benyttet Hagerupgården som administrasjonsbygg og brannmesterbolig siden 1863.
Nonneseter lå i sin tid et godt stykke utenfor byen. Cisterciensernonnene tilbrakte sin tid her i bønn og arbeid, og levde sannsynligvis i en fredeligere tilværelse enn sine kolleger på Munkeliv kloster. Det finnes ingen kilder som indikerer at Nonneseter kloster verken har brent ned, blitt gjenstand for politisk renkespill eller utsatt for annen dramatikk før tidlig på 1500-tallet, da den påståtte dekadansen på Nonnenseter kom på dagsorden i Bergen.
Nykirken er fra 1621. Den ble bygget fordi innbyggerne på Strandsiden mente at de hadde så lang og vanskelig vei til Domkirken. Da kirken sto ferdig ble den kalt Den Nye Kirke, fordi de andre kirkene i byen allerede var flere hundre år gamle. Navnet har den siden gjort seg fortjent til - kirken har vært nybygd mange ganger siden 1600-tallet.
Skansen brannstasjon sto klar til bruk i 1903. Bystyret hadde trukket penger ut av ermet for å ruste opp brannetaten. Disse investeringene har vi glede av den dag i dag. Brannstasjonen har liten funksjon som brannsikrer, men er et levende kulturminne og blant bergensernes mange stoltheter. I 1903 var ikke alle like begeistret...
Lille Kristkirke og Store Kristkirke var sentrale i kirkesenteret som hadde utviklet seg på Holmen i middelalderen. Kirkene var plassert like nord for Håkonshallen. Kristkirkene var kongers og dronningers kirker. Her ble de kronet, og her ble de gravlagt.
Dr. Wieseners Folkebad åpnet 7. september 1889, året etter at Wiesener døde. Badet ble reist av byens borgere i takknemlighet for Dr. Joachim Wieseners virke som lege og hans innsats som samfunnsborger. Badet ble reist "for at skaffe den mindre bemidlede Del af Byens Befolkning billige bad og for gjennom denne samfundsgavnlige Foranstaltning at reise afdøde Dr. Wiesener et Minde.” I dag huser bygget en folkepub, som drives i en vennskapelig ånd.
Det gamle Rådhus ble opprinnelig oppført av Cristopher Valckendorff, som var lensherre på Bergenhus i årene 1556-1560. Byggeåret var 1558. Huset var Valckendorrfs privatbolig på denne tiden, men ble overdratt byen og tatt i bruk som Rådhus i 1561 – 68. Rådhusets kjeller var fengsel fram til 1867, da Bergen kretsfengsel sto ferdig med en celle til hver innsatt. I Rådhusets kjeller kunne fangene sitte 12 personer i hver celle.
Korskirken er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1181. Navnet kommer av at den var viet til Det hellige kors. Senere fikk kirkebygget også form av et kors. Kirken har brent en rekke ganger og bærer i dag preg av de mange restaureringene og utvidelsene den har gjennomgått. I dag forvaltes Korskirken av Kirkens bymisjon i Bergen.
Norges Lotteforbund ble startet i 1926 i Oslo av den pensjonerte rektoren Jacobine Rye. Den gang het forbundet Norske kvinners frivillige verneplikt (NKFV). De første årene ble det arbeidet mye med å skape en virksom organisasjon, med pengeinnsamling og vervearbeid. En sentral tanke bak opprettelsen av NKFV var å forberede kvinner på å ta over en del av mennenes oppgaver der det var praktisk. Stikkord her er drift av nærsamfunnet og produksjon av militært forbruksmateriell.