”Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller”.
Bergen Domkirke har stått, falt og blitt gjenreist i snart 900 år. Den startet sin tilværelse viet til Olav den Hellige, Norges evige konge, rundt år 1150. Siden har den brent fem ganger, og til overmål blitt truffet av en kanonkule i 1665. Kanonkulen står fremdeles i kirketårnet som et minne fra et slag på Vågen.

Da Bergens faste brannkorps ble opprettet i 1863, var Corps de Garde like sentralt plassert i planene som Hagerupgården. Disse to byggene skulle huse brannkorpset. Men Corps de Garde, eller Kortegården, har en historie som går enda lenger tilbake.

Slik var Bergen i høymiddelalderen; Bjørgvin var landets hovedstad og kongens slott lå på Holmen, over Sandbroen. Handelen skjedde på Bryggen, hvor skipene la til. Høyere oppe lå byens egentlige gate, Øvrestretet, som vi i dag kjenner som Øvregaten. Denne gaten var bebygget med kirker, bygårder og små hus, eller boder, hvor håndverkerne holdt til. På 1300-tallet hadde gullsmedene et eget lite strøk i gaten, mellom Colombakirkens kirkegård og Martinskirkens kirkegård, nær dagens Christi Krybbe skoler.

Katarinahospitalet er, så vidt vi vet, det første sykehuset i Bergen. Det ble oppført ved Sandbro under Håkon Håkonson i første del av 1200-tallet, men brant ned allerede under bybrannen i 1248. Anlegget ble gjenreist i Vågsbotn i 1266 og eksisterte videre som leprahospital, fattighus og hospital for andre syke helt fram til 1771.

Korskirken er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1181. Navnet kommer av at den var viet til Det hellige kors. Senere fikk kirkebygget også form av et kors. Kirken har brent en rekke ganger og bærer i dag preg av de mange restaureringene og utvidelsene den har gjennomgått. I dag forvaltes Korskirken av Kirkens bymisjon i Bergen.

Lille Kristkirke og Store Kristkirke var sentrale i kirkesenteret som hadde utviklet seg på Holmen i middelalderen. Kirkene var plassert like nord for Håkonshallen. Kristkirkene var kongers og dronningers kirker. Her ble de kronet, og her ble de gravlagt.

Margaretakirken vet vi lite om. Hvis vi vil si noe om hvor den lå, og hva slags bygning den var, må vi gjette. Vi tror at Margaretakirken, eller St. Maritte, lå i Nordnesbakken, like utenfor fotballbanen ved Akvariet. Vi vet heller ikke hvilken Margareta den ble reist til ære for, bare hvilken Margareta folk trodde de reiste den for: Prinsesse Margareta av Norge og Skottland.

Mariakirken står i særstilling i Bergens historie. Så tidlig som på midten av 1100-tallet ble den første høymessen holdt, og dette innebærer at kirken er det eldste bevarte bygget i Bergen. Mariakirken var og er sentralt plassert i bybildet, men den var nok langt mer dominerende i middelalderens Bergen, da maktsenteret lå et steinkast unna, enn den er i dag.

Munkeliv kloster finner man ingen synlige rester etter i dag. Restene av det store klosteranlegget ligger under den store plassen som fremdeles heter Klosteret. I middelalderen lå det høyt og fritt i landlige omgivelser med murer og tårn. Benediktinermunker og senere birgittinernonner levde der i fredelig arbeid, studier og bønn. Det var ikke brann og ufred på Munkeliv hele tiden.

Det eneste vi har igjen etter Nikolaikirken er navnet på allmenningen som fører forbi stedet der kirken sto. På Scholeusstikket fra 1580 ser vi at kirken var plassert høyt i landskapet. Dermed var den et ideelt brannutkikkspunkt. Vi ser også på Scholeusstikket at kirken er blitt til en ruin i 1580. Dette kan skyldes at reformasjonen i 1536 overflødiggjorde en del kirker.

Nonneseter lå i sin tid et godt stykke utenfor byen. Cisterciensernonnene tilbrakte sin tid her i bønn og arbeid, og levde sannsynligvis i en fredeligere tilværelse enn sine kolleger på Munkeliv kloster. Det finnes ingen kilder som indikerer at Nonneseter kloster verken har brent ned, blitt gjenstand for politisk renkespill eller utsatt for annen dramatikk før tidlig på 1500-tallet, da den påståtte dekadansen på Nonnenseter kom på dagsorden i Bergen.

Nykirken er fra 1621. Den ble bygget fordi innbyggerne på Strandsiden mente at de hadde så lang og vanskelig vei til Domkirken. Da kirken sto ferdig ble den kalt Den Nye Kirke, fordi de andre kirkene i byen allerede var flere hundre år gamle. Navnet har den siden gjort seg fortjent til - kirken har vært nybygd mange ganger siden 1600-tallet.