norskenglish

Værvarsel fra Yr (MET og NRK)

Partly cloudy
I dag
Heavy rain
I morgen
Rain
Torsdag
norskenglish

Bergenskartet

Sverresborg

Sverre Sigurdsson (ca 1150 – 1202) var norsk konge fra 1177. Opprinnelig kom han fra Færøyene, hvor han ble satt i prestelære av biskopen. Moren skal ha fortalt Sverre at han var sønnen til den norske kongen Sigurd Munn. Sverre reiste da til Norge, hvor han ble birkebeinernes leder og senere konge av Norge. Sverre har satt spor etter seg i landet vårt, både i ord og gjerninger. Borgen i Bergen ble bygget i stein, og har mer enn en gang stått midt i kampens hete. Sverresborg er en del av Bergenhus festning.

Sverre Sigurdson var en mann som etterlot seg tydelige spor. Han lot bygge borger i Trondheim og Bergen - begge kalles fremdeles Sverresborg. Han etterlot seg et ettermæle for sin stridighet og et skriftlig dokument av betydelig omfang - Sverres Saga. Dette dokumentet har han neppe ført i pennen for egen hånd, men har nok likevel medvirket til dokumentets innhold i betydelig grad.

Sverre og hans hær av birkebeinere fikk etter hånden en sterk stilling i Norge. Etter at Kong Magnus falt i slaget ved Fimreite i Sogn (1184) ble Sverre enerådende konge i Norge fram til sin død i 1202. Det er etter Magnus’ død vi tror at byggingen av borgen i Bergen tok til. Knut Helle sier at "kong Sverre ved midten av 1180-årene lot bygge en sterk steinfestning på den høye knausen ca 250 meter nordøst for kongsgården".

At Sverresborg var bygget i stein understøttes langt på vei av Gerhard Fischer, men i sagaen refereres det også til at borgen delvis var bygget av tre. Et kapittel i Sverres saga kalles Bergens-sommeren (1198), og her ser vi hvordan dronning Margret hadde det på borgen denne sommeren:

"Sigurd Jarlsson hadde reist vestover fra Viken; han fikk høre at kong Sverre hadde fart nordover fra Bergen. Sigurd seilte til Bergen, og møtte ingen motstand der. [...] De tok noen hus som hærmennene eide i byen og fraktet dem opp til borgen. Så lagde de et stort bål på vindsida av borgen der de trodde det ville bli til mest skade for borgmennene. Og da borgmennene fikk se det, sa de fra til dronning Margret; hun var der i borgen, og sammen med henne var Aura-Pål som var rådsmann. Både hun og de andre kvinnene i borgen var svært redde.

Aura-Pål fant den utvegen at de tok ei tønne og fylte den med spon og never og tjære. Så satte de fyr på den og slengte den bort på bålet til baglerne før de hadde fått det ferdig og dradd sammen alt. Det ble en varme så stor at de ikke fikk slokt den før de hadde revet ned alt de hadde båret sammen, og det heftet dem lenge. Men så tok de fatt igjen og bar sammen til virke til et nytt bål.

Da bad dronninga for Guds skyld at de skulle gi opp borgen og gå ut alle sammen heller enn at alt gikk opp i flammer, og sa at det var verre å miste alt, både mennene og godset. Men Pål fant på et råd igjen, han lot alle kvinnene gå bort i et hus som var over borgporten og før hadde vært brukt til fengsel. Han sa at nå var det ikke lenge før de skulle få gå ut av borgen. De gikk da dit, og var glade fordi de håpet å slippe ut. Men da de kom inn i dette huset, smelte han døra igjen og satte lås og lenke for. De hadde nok å leve av der inne."

"Bålet" som var hult inni, som det refereres til, kan i følge Fischer rett og slett ha vært et moderne beleiringstårn, som verken sagaskriveren eller Aura-Pål hadde begrep for. Dette forklarer hvorfor Aura-Pål viser så stor oppfinnsomhet for å slokke motstandernes mystiske bål. Teorien om angrepstårnet bekrefter også langt på vei at borgen var bygget med ringmurer i stein, selv om mange bygninger innenfor murene høyst sannsynlig var bygget i tre.

I sin tid var nok Sverresborg i Bergen landets største borg. I første halvdel av 1200-tallet blir det nevnt at nær 40 kvinner hadde tilhold i borgen, og at 100 mann var for få til å holde borgen. I Sagaen om baglere og birkebeinere sies det at 600 mann hadde tilhold i borgen i 1207. Her blir det også ofte nevnt at borgen var en steinkonstruksjon; baglerne hadde tatt Bergen og borgen, og deres konge Fillipus tok "jomfru Kristin, datter til kong Sverre, i handa og leide henne ut av porten. Etter henne gikk fru Kristin, kona til Håkon jarl, og så Sigrid, søster til kong Inge. Deretter Gyrid Jonsdotter, kona til Øyvind prestmåg, og andre høyættede kvinner. Det var nær førti kvinner i borgen.

Onsdagen etter gikk baglerne opp på borgen og ransakte. De fant nok av matvarer der, men lite av penger og annet gods. Siden bar de ut noen kostelige eiendeler som kong Inge eide, og den stolen som kong Sverre hadde latt gjøre. Den gav kong Fillippus til erkebiskopen, og den var lenge i Kristkirken i Nidaros. Siden satte de fyr på borgen; da viste seg at de ikke hadde ransaket godt nok, for smeltet smør rant i stride strømmer ut gjennom veggene. Da brant alt som kunne brenne på borgen, og om lørdagen revnet muren. Deretter brøt de ned muren."

Sverresborg ble bygget opp igjen av Håkon jarl, og siden revet ned igjen av baglerne. Borgen har vært gjenoppbygget og revet gang på gang. Mye av restene vi finner etter borgen i dag er fra 1600-tallet; vi vet jo at Sverresborg ble brukt under slaget på Vågen i 1665. Sverresborg siste kjente viktige utbygging ble utført tidlig på 1800-tallet, under Napoleonskrigene.

Syv tyske og en norsk krigsforbryter ble henrettet på Sverresborg i 1946.

Befestningen av Bergen ble utvidet under middelalderen og ikke minst på 1600- og 1700-tallet. Befestningen av Bergen inkluderer blant annet Holmen, Sverresborg og Fredriksberg festning. Og ikke minst; Byporten.

Julegave?

Til alle som har en fot i fortidens Bergen - hva med Elisabeth Welhavens fornøyelige historier fra Bergen rundt 1800? Boken kan bestilles på Histos forlag!

Sverresborg er et festningsområde i Bergen. Det ble bygget etter 1184, like ved Bergenhus festning. Området mellom Holmen og middelalderborgen Sverresborg, var i middelalderen et sumpet myrområde, som gikk under navnet Veisan (i dag Koengen). Det er ikke foretatt store arkeologiske utgravinger på Sverresborg.

Sverre Sigurdsson var norsk konge fra 1177 til sin død 9. mars 1202. Han lot bygge borger i Trondheim og Bergen – begge kalles fremdeles Sverresborg.

Les mer på Wikipedia