norskenglish

Værvarsel fra Yr (MET og NRK)

Partly cloudy
I dag
Heavy rain
I morgen
Rain
Torsdag
norskenglish

Bergenskartet

Slavekirken på Bergenhus

Slavekirken på Bergenhus festning var et kirkerom i kjelleren i Håkonshallen. Dette ble innredet i 1840, og ble benyttet av de innsatte i Bergenhus festnings straffeanstalt, det såkalte Slaveriet.

Festningsslavene var gjengangstyver eller drapsmenn. Slaveriet var ikke et sted hvor rehabilitering av forbrytere var en filosofi som sto høyt i kurs. Men om noe skulle mildne en forbryters harde hjerte måtte det være Guds ord. I 1840 ble et kirkerom for slavene innredet i Håkonshallens kjeller. 

Tidlig på 1800-tallet hadde slavene noe tilgang til kirkelige tjenester. Straffangene sognet til Korskirken, og grupper av slaver kunne ses på vei til Korskirkens gudstjenester om søndagene.Visstnok var Korskirkens prester lite motiverte for å være sjelesørgere for fangene. Blant prestenes oppgaver var å forberede de dødsdømte fangene på døden, men dette var en oppgave enkelte vegret seg mot. Biskop Jacob Neumann skrev i 1825 til presten ved både St. Jørgens hospital og Manufakturhuset, Johan Ernst Welhaven, og takket for hans hjelp i en vanskelig sak: Etter at to av Korskirkens prester hadde vegret seg, hadde den vennlige J.E. Welhaven tatt på seg oppgaven med å forberede en slave på døden.

Biskop Neumann var opptatt av at slavene skulle lytte til prekner som var tilpasset deres sjeletrang. Han var også opptatt av at slavene - og tukthusfangene - skulle få undervisning og anledning til å bli konfirmert.

Kommandanten på Bergenhus festning, General Hans Glad Boch, skrev til Justisdepartementet i 1839 og pekte på behovet for et eget embete som fengselsprest ved Slaveriet. Han lot innrede to rom i Håkonshallens underetasje, som tidligere angivelig skal ha vært brukt til kapell. Rommets tak var "hvelvede med fullkomne gotiske buer, og med en vestibyle". I 1840 ble det satt inn alter og prekestol, og alterutstyr ble innkjøpt til Slavekirken i Bergen. I sommerhalvåret ble kirkerommet også brukt til undervisning av slaver som ennå ikke var konfirmert. 

Tross disse forbedringene kom det med tiden krav til ytterligere forbedringer. Paul Magnus Norum, direktør ved Botsfengselet i Oslo gjorde i 1860 disse betraktningene i sin "Beretning og Betænkning angaaende Strafarbeidsvæsenet i Norge":

"Kirkelocalet, der ifølge Kongelig Resolution af 19de October 1840 med en Udgift af 300 Spd. er indrettet i et overhvælvet lavt Rum i en Magasinbygning nærved det egentlige Slaverie, er et slags Kjælderrum, raat og fugtigt, af et næsten motbydeligt Udseende, og derfor temmelig upassende for sit Øyemed."

Slavekirken var i bruk fram til straffeanstalten ble nedlagt i 1887. Fangene ved slaveriet ble overført enten til Manufakturhuset eller til Festningsanstalten i Trondheim.

Kirkerommet i Håkonshallens underetasje bærer i dag lite preg av å ha vært stedet hvor de som ble vurdert som grove forbrytere fikk høre Guds ord. Dette har nå blitt et rom hvor man drikker sin kaffe etter selskapeligheter i Håkonshallen.

Kan alteret ha stått her?

Julegave?

Til alle som har en fot i fortidens Bergen - hva med Elisabeth Welhavens fornøyelige historier fra Bergen rundt 1800? Boken kan bestilles på Histos forlag!

Slavekirken hadde tilhold i kjelleren på Håkonshallen. Alle foto: Histos
Slavekirken.

For idrettshallen på Lillehammer, se Håkons Hall

Håkonshallen er en middelaldersk steinhall i Bergen. Den ble først oppført som kongelig residens og festhall under Håkon Håkonssons styre av Norge (1217–1263). Første gang man vet hallen ble brukt var under Håkons sønn Magnus (senere kjent som Magnus Lagabøte) sitt bryllup den 11. september 1261.

Bygningen forfalt i løpet av middelalderen og fra 1683 ble bygningen brukt som kornmagasin. J. C. Dahl «gjenoppdaget» bygget som kongehall. Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring fikk som sin første hovedoppgave å restaurere Håkonshallen. På oppdrag av J. C. Dahl fikk arkitekt Franz Wilhelm Schiertz utført oppmålingstegninger av hallen. I 1873 ble restaureringsarbeidene satt i gang av arkitekt Christian Christie. Arkitektene Peter Blix og Adolph Fischer fullførte restaureringen i årene 1880–1895. Trappegavlen ble tilbakeført på bakgrunn av det eldste bilde av bygningen, Scholeusstikket fra ca. 1580. Hallen ble innvendig utsmykket med fresker, billedvev og møbler etter Gerhard Munthes tegninger (1910–1916).

Eksplosjonen på Vågen i 1944 førte til omfattende skader på Håkonshallen. Etter nye arkeologiske undersøkelser av arkitekt Gerhard Fischer ble Håkonshallen gjenoppbygget av arkitektene Johan Lindstrøm, Claus Lindstrøm, Jon Lindstrøm og Peter Helland-Hansen i årene 1955–1961.

Håkonshallen forvaltes i dag av Bymuseet i Bergen, som også bestyrer Rosenkrantztårnet (rett ved Håkonshallen), Gamle Bergen, Lepramuseet m.fl. Håkonshallen brukes også en del til konsertvirksomhet, særlig korsang og kammermusikk.

Les mer på Wikipedia